Forskere vet at det finnes store mengder av de fingerstore fiskene som lever på 200–1000 meters dyp. Omtrent hvor mye det er snakk om, er vanskelig å si. Det kan være alt fra 1 til 20 gigatonn på verdensbasis. Det skriver Havforskningsinstituttet (HI) på sine nettsider.
Fram til nå har det vært vanskelig å anslå hvor mye fordi svømmeblæra til fisken blir most og sprengt når de blir dratt opp fra dypet. Det er svømmeblæra som gir utslag på ekkoloddene. For å vite hvor mye fisk det er snakk om, må man vite volum og form på svømmeblæra.
Virtuelle svømmeblærer
I en ny studie har forskere nå funnet en måte å løse problemet på.
Forskere har laget en rekke virtuelle svømmeblærer i forskjellig form og størrelse på en datamaskin. Deretter ble svømmeblæra utsatt for forskjellig trykk og dybde, og skutt på med ekkolodd virtuelt.
– Når vi sammenlikner resultatene med faktiske målinger vi har gjort i havet, kommer vi fram til en forventet «ekkolodd-signatur» for fisk i ulik størrelse, i ulike dyp, sier havforsker Babak Khodabandeloo ved HI.
Med den nye informasjonen kan forskere få bedre anslag av hva de ser på ekkoloddet.
– Et hull i kunnskapen
En annen ting forskerne kan «vinne» over, er kolonimaneter. De små nesledyrene klumper seg sammen i en koloni som kan minne om en manet. De inneholder små gassbobler som gir utslag på ekkolodd.
Forskerne vet ikke hvor mye av det de ser på ekkoloddet som er fisk og hvor mye som er kolonimaneter.
– Vi kan bruke prinsippet og resultatene fra den nye studien til å skille mellom dem. Det fyller et hull i kunnskapen vår om den mesopelagiske sona, sier Khodabandeloo.
