Fiskarlaget har levert sitt høringssvar. Som Fiskeribladet har skrevet, klarte ikke landsstyret enes om hvordan strukturkvotene skal fordeles tilbake til fiskeflåten. Det er enighet i næringen om at kvotene skal tilbake til gruppene de kom fra, men uenighet om hvordan fordelingen skal gjøres innad i gruppene.
Fiskarlagsleder Kåre Heggebø sa til Fiskeribladet onsdag at han likevel vil gå en ny runde for å prøve å få landsstyret med på et kompromiss når de møtes igjen mot slutten av måneden.
Det landsstyret derimot ble enige om, var de tre andre punktene i høringen, som handler om sjarkflåtens rammevilkår, gruppeinndeling i kystfiskeflåten og de dynamiske kvotestigene.
Dette mener Fiskarlaget:
- Sjarkflåtens rammevilkår: Fiskarlaget støtter forslaget om en sammenslåingsordning, også kalt ID-kvoteordning, for fiskeflåten under 11 meter. Fiskarlaget mener behovet for avklaring i denne saken er særlig akutt, og de ber myndighetene prioritere å finne en løsning for denne flåtegruppen. De mener det også kan være behov for å vurdere både en tidsbegrensning og en kondemneringsordning. Fiskarlaget presiserer også at samfiskeordningen for pelagiske fiskerier må videreføres.
- Gruppeinndeling i kystfiskeflåten: Dagens inndeling av kystfiskeflåten etter hjemmelslengde bør videreføres, men Fiskarlaget er åpen for debatt om fremtidig kapasitetsregulering av flåten. De ber om en grundig prosess, men peker allerede nå på en kombinasjon av lasteromsvolum og største lengde som en mulighet.
- Strukturgevinster: Fiskarlaget er klar på at strukturkvotene skal tilbake til de gruppene de kom fra, men har som nevnt ikke tatt stilling til hvilken modell de bør fordeles etter innad i gruppene. Organisasjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det har oppstått tvil og usikkerhet om hvordan strukturkvotene skal fordeles. Fiskarlaget ber om en egen utredningsprosess for å se på hvordan en fremtidig strukturordning skal utformes.
- Kvotestigene: Å erstatte «trålstigen» og «sildestigen» med en fast prosentvis fordeling av totalkvotene mellom hav og kyst, har Fiskarlaget vært kritisk til. De krever derfor at de dynamiske fordelingsmekanismene videreføres.
- Åpen gruppe: Fiskarlaget har ikke gjort noe nytt vedtak i spørsmålet om hvor åpen gruppes avsetning skal hentes fra, men viser til et vedtak landsmøtet gjorde i 2015 om ressursfordeling, som skal revideres i 2025. Den gangen mente Fiskarlaget at åpen gruppes avsetning bør hentes fra kystgruppen, og ikke «fra toppen» av den nasjonale kvoten.
Les hele høringsnotatet til Norges Fiskarlag her:
- Har skapt stor usikkerhet
Fiskarlaget er i sitt høringssvar kritisk til at at pelagisk sektor nesten ikke er nevnt i departementets høringsnotat. De mener også at arbeidet med å utforme et nytt kvotesystem har tatt altfor lang tid, og skapt stor usikkerhet i næringen. De mener dette har ført til at viktige beslutninger er satt på vent.
Fordi fiskerinæringen står overfor eksterne endringer i rammebetingelser, både internasjonal uro, store variasjoner i kvotenivå, arealkamp, inflasjon og grønn omstilling, mener Fiskarlaget at kvotesystemet må være forutsigbart.
De mener det er helt nødvendig at den nye kvotemeldingen kommer med avklaringer på spørsmål som har hengt i lufta i mange år.
Fiskarlaget er også kritisk til behandlingen flåten under 11 meter har fått fra myndighetene. At samfiske med seg selv skal avvikles, uten at et alternativ er på bordet, mener Fiskarlaget er uverdig og svært uheldig når en ser på ulykkesstatistikken i denne flåtegruppen. De mener en avklaring haster.
