– Alle vet det regner på Vestlandet. Spesielt om høsten. Da må en legge anleggsarbeidet opp slik at man hindrer avrenning. Det er ikke gjort her. Siltgardinen de bruker kunne like gjerne vært en rullegardin. Den var ikke tett. Dette virker useriøst, sier Anne Line Thingnes Førsund til Fiskeribladet.

Lekkasje i skjøt

Hun leder Naturvernforbundet Sogn og Fjordane, og reagerer etter hva hun observerte ved Engebøfjellet i Førdefjorden tidligere i oktober, der det børsnoterte selskapet Nordic Mining planlegger gruvedrift.

Administrerende direktør Ivar Fossum forteller til Fiskeribladet at etter store nedbørsmengder, begynte det å lekke fra en skjøt mellom to siltgardiner.

Anne-Line Thingnes Førsund er fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane. Foto: Privat

Ikke langt unna er det flere gytefelt for torsk. Men hvilken påvirkning slike partikkelutslipp har på torskeyngel, er noe uklart, ifølge forsker Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttet (HI). Instituttet har nylig kommentert avfallshåndteringsplanen til selskapet.

En av tingene HI er kritisk til, er det de mener er en uklar avrenningsplan, og hvorvidt slammet fra arbeidet kan havne i Engebødalen og ned mot Grytelva, som igjen kan påvirke torsken.

– Stor mengde sprengt stein

– Det er her snakk om gråberg som ikke skal brukes, og malm med lavt innhold av rutil. Gråberg er fjell som sprenges bort før man kommer til den drivverdige malmen. Landdeponiet vil utgjøre en ganske stor mengde sprengt stein, og det vil komme slam i form av små mineralpartikler fra dette, forklarer forskeren.

Han legger til at mineralpartikler kan skape problemer for torskegytingen.

– Forskning viser at partiklene kan feste seg på fiskeegg, slik at de synker. Det finnes også indikasjoner på at eggutviklingen kan bli forstyrret. Generelt finnes det lite forskning på effekten mineralpartikler, da spesielt gruveavfall, har på fisk. Forskningen her er nesten fraværende, forklarer han.

– Kommer ikke til Gryta

Nordic Mining er ikke enig i at avrenningsplanen deres er uklar:

– All avrenning fra deponiet fanges opp i sedimentasjonsbasseng og vann ledes bort slik at partikler ikke kommer til Gryta som har utløp i Redalsvika, forklarer Fossum.

– Ingen avrenning fra området kommer derfor dit, fortsetter Nordic Mining-sjefen.

Gyteområdet til torsken i Førdefjorden består av to viker: Liavika og Redalsvika. Her er det også et større område med ålegraseng som er et viktig oppvekstområde for torskeyngel og annen fiskeyngel.

Terje van der Meeren forteller at det er lite forskning på hvordan slike utslipp i sjøen påvirker torskeyngel. Foto: Anders Jakobsen/Havforskningsinstituttet

Gytetopp i mars

Torsken gyter på våren, og gytetoppen er i slutten av mars.

– Deretter er det fiskelarver i vannet utover til slutten av mai, forklarer HI-forsker van der Meeren.

– Hadde dette vært «verre» på vårparten, ved torskegyting?

– Hvis slike partikler driver inn i et gyteområde i gytetiden i stor nok konsentrasjon, kan det ikke utelukkes negative effekter på egg og larver. Omfanget vil være avhengig av varighet og mengde av partikler. Plankton som er mat for fisk og fiskelarver, spiser også mineralpartikler, men det mangler forskning på hvilke effekter dette kan ha på fisk, sier forskeren.

Han legger til at en vedvarende og langvarig situasjon med utslipp kunne gjort at massene hadde nådd grunne strandområder, for eksempel ålegrasengen ved Grytaskjæret.

– Men vi har ingen sikre observasjoner eller data på at dette har skjedd i denne episoden, sier han.

– Skal ikke være noen form for påvirkning

– På vårparten er flere områder i fjorden et gyte- og oppvekstområde for torskeyngel og annen fiskeyngel. Hva tenker Nordic Mining om mulig påvirkning av sitt arbeid på disse bestandene?

Ivar Fossum, administrerende direktør i Nordic Mining. Foto: Elin Høyland (arkiv)

– Det skal ikke være noen form for påvirkning på disse områdene, svarer Fossum i Nordic Mining.

– Hvordan tenker dere det kommer til å se ut i sjøen i området i mars 2023?

– Nordic Mining planlegger overvåkning av torsk ved gytetiden. Gyteområdene skal være upåvirket. Det skal ikke forekomme partikler verken fra deponiet eller annen aktivitet i gyteområder, sier Fossum.

– Hva tenker Nordic Mining om å sette i gang med arbeid en muligens ikke vet effekten av?

– Konklusjoner fra DNV, NIVA og HI er at deponiet vil ha marginal påvirkning på fisk, svarer Fossum.

Nordic Mining-direktøren viser også til at det er erfaring med deponier.

– Det er fem operative sjødeponier i Norge og flere historiske. På Hustadmarmor drives det fiske inne i deponiområdet og det er ikke funnet at fisk tar skade av partiklene fra utslippene, uttaler han.

– Bør være en gigantisk øyeåpner

Thingnes Førsund i Naturvernforbundet forteller at hun slo akutt alarm da lekkasjen fra siltgardinen oppsto, og varslet alt fra statsforvalter, kystverk, politi, selskapet selv og kommune. Sistnevnte tok grep, forklarer hun.

– Jeg er fornøyd med hvordan kommunen håndterte det akutte varslet vårt, men det vi bekymrer oss over, er at Nordic Mining så vidt er i gang, forklarer hun.

Hun forteller at våtere klima gjør det ekstra viktig å sikre seg mot unødvendig avrenning fra anlegg.

– Her var ikke ting på stell, og det er et dårlig signal Nordic Mining sender, når de ikke evner å verne Førdefjorden fra partikkelforurensing, sier hun.

– Det bør være en gigantisk øyeåpner for våre miljøstyremakter, fortsetter hun.

Forsøkte å påvirke investorer til å trekke seg

Det er ikke bare Thingnes Førsund i Naturvernforbundet som er kritisk til planene. Også Norske lakseelver er kritiske til Nordic Minings planer.

– Vi er samstemte på at dumping av gruveavfall i norske fjorder representerer en forhistorisk holdning til natur og ressursforvaltning, opplyser styreleder Ragnhild R. Brennslett fra Ranaelva i en e-post til Fiskeribladet.

Organisasjonen opplyser å ha donert 10.000 kroner til aksjonistene, både i Repparfjorden og Førdefjorden. Landsmøtet har siden økt summen 20.000 kroner ekstra til aktivistene som er på vei til Engebø. I tillegg forsøker organisasjonen å påvirke investorer til å trekke seg fra prosjektet. Nordea opplyste nylig at det solgte seg ut.

– Synd

– Hva tenker dere om motstanden Nordic Mining møter i sitt arbeid?

– Vi opplever stor støtte for prosjektet lokalt, samtidig vil det alltid også være stemmer mot ny industrietablering, sier Nordic Mining-sjefen.

– Norske Lakseelver har også kontaktet Orion Resource Partners og SpareBank 1 Markets, og oppfordrer dem til å følge Nordea i å trekke seg. Hva tenker dere om slike grep?

– Vi synes dette er synd tatt i betrakting at dette er et godt prosjekt både med hensyn til miljø og samfunnet der borte, svarer Fossum.