Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Sildesesongen er i gang og det står cirka 275.000 tonn igjen av årets NVG- sildekvote. Det aller meste vil gå til norsk konsumindustri, men når prisene til konsum kun ligger 30–40 øre over det fiskerne får for å levere til mel og olje, velger enkelte å heller levere til oppmaling.

I det siste har flere fangster med stor sild blitt sendt til mel og olje. To båter har inngått avtaler om å levere hele sine kvoter til oppmaling i år.

Høye drivstoffpriser og usikkerhet i markedet er også med på å avgjøre hvorvidt en båt skal gå to turer for å levere fisk til konsum, eller fylle båten på en tur og levere til mel og olje.

Hver båt har selvsagt anledning til å gjøre egne vurderinger om hva som passer deres drift og inntjening. Samtidig er det viktig å beholde konsummarkedet. Norsk sjømat reklamerer med at de driver bærekraftig, fornybar matproduksjon, til en verden som trenger sunne proteiner.

Ukraina og Egypt er to store kunder for norsk sild. Det er utfordrende å selge mat til et land i krig, og Egypt har utfordringer med å skaffe valuta. Samtidig trenger en betalingsvillig oppdrettsnæring marint råstoff til laksefôr, og da er valget kanskje ikke så vanskelig.

Likevel kommer vi ikke bort fra at det går tapt verdifulle proteiner, når den går gjennom laksen først.

Island og Færøyene har levert mye makrell til mel og olje i år. Det kan se ut som de har valgt å prioritere kvantum heller enn kvalitet for å ha høye fangsttall å vise til i den pågående konflikten om kvoterettigheter mellom Norge, Færøyene, Island, EU og Storbritannia.

Det er synd. At norske makrellfiskere ikke har valgt samme taktikk, skal de berømmes for. De har tenkt konsum og pleie markedet. Det bør også være første prioritet når det gjelder sild.

Vi nærmer oss november og kvaliteten på silda blir stadig bedre. Den egner seg ypperlig til filet og det bør den gå til. Så bør vi nordmenn også bli flinkere til å spise denne ypperlige matfisken.

På 1990-tallet dro den selvoppnevnte Sildakongen, Arvik Mørch, rundt og predikerte «sild og kultur til folket». Det trengs flere sildepredikanter.