NRK meldte forrige uke at Russland anklager Norge for økt militær tilstedeværelse på Svalbard.

Kanalen viser til at Russland har særlig blitt oppmerksom på det de mener er norsk militær opprustning på Svalbard etter at Sjøforsvarets fregatt «Thor Heyerdahl» seilet inn til Longyearbyen havn 21. september.

Russland mener Forsvarets aktivitet på Svalbard den siste tiden kan være i strid med Svalbardtraktaten.

Fregatten «Thor Heyerdahl» på tokt september 2022. Foto: Forsvaret (Forsvarets mediearkiv)

Utenriksdepartementet svarer

I en epost til NRK svarer Utenriksdepartementet om anklagene fra Russland. Der viser departementet til at det for Norge er viktig at Forsvaret er kjent med forholdene på og rundt Svalbard. Videre påpeker Utenriksdepartementet at Kystvakten regelmessig opererer rundt Svalbard, og at det over mange år har vært praksis at en norsk fregatt også anløper Svalbard.

– Norge fører konsistent og forutsigbar politikk i samsvar med Svalbardtraktaten. Synspunktene som tas opp fra russisk side er godt kjent for norske myndigheter, skriver departementet i en epost til NRK.

Stian Bones, professor i historie ved UiT, sier til kanalen at dette egentlig er en gjenganger fra russisk side. Bones som blant annet har forsket på den kalde krigen, viser til at Russland har svart med lignende anklagelser når Forsvaret har vært på øya tidligere, og når Norge har hatt besøk av for eksempel NATO-allierte.

Svalbardtraktaten
  • Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920. Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder.
  • Svalbardtraktaten er ratifisert av 44 land.
  • Traktaten slår fast «Norges fulle og uinnskrenkede høihetsret over Svalbardøgruppen». Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard; Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen. Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann.
  • Spørsmålet om hvor langt ut likebehandlingsprinsippet skal gjelde er imidlertid noe uklar. Artikkel 7: «Med hensyn til ervervelse, utnyttelse og utøvelse av eiendomsrett … forplikter Norge sig … å innrømme alle de høie kontraherende parters undersåtter en behandling basert på fullstendig likestilling.