Fiskarlaget Nord: Strukturdebatten røyker ut uenighetene på en sjeldent oversiktlig måte

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Kan Stortinget ta en beslutning om fordeling av strukturgevinst ved utløpt tidsbegrensing basert på en vurdering av hva som gir det mest samfunnsnyttige resultat? Eller er det forhåndsbestemt hva utfallet skal bli? Og hva er i så fall den berettigede forventning?

Det er interessant å registrere hvordan uenigheten om hvordan norske fiskeressurser skal håndteres og fordeles spiller seg ut.

Strukturdebatten har røyket ut ulikhetene i syn på hva som er god fiskeriforvaltning på en sjeldent oversiktlig måte.

Fiskerne er rykende uenige om hvordan milliardverdier skal fordeles

Les mer

Fordel til de store

Næringen har i grove trekk delt seg mellom de som ønsker å prioritere store redere og kvoteeiere på den ene siden, og de som ønsker en mer lik fordeling på den andre.

I praksis er spørsmålet om såkalt strukturgevinst skal fordeles relativt etter grunnkvoter, som gir en mer flat fordeling av fisk på flere eiere, eller skal strukturgevinsten fordeles på grunn- og strukturkvoter, som vil gi rederne med store kvotepakker fordel.

Vi diskuterer ikke småpenger, diskusjonen gjelder antakelig så mye som halvparten av de norske fiskeressursene.

Kursendring

Dette er en samfunnsdebatt, en av de store. Hva som besluttes får betydning for hvem som får fortrinnene når kysten og fiskerinæringen skal utvikles videre.

Det er til slutt staten som skal ta stilling til hvordan enorme verdier skal fordeles. Riksrevisjon har uttrykt seg kritisk til utviklingen i fiskerinæringen, herunder samling av fiskerettigheter på for få hender og at endringer i kvotesystemet ikke har vært tilstrekkelig konsekvens utredet.

Etablerte fiskeripolitiske prinsipp er blitt utfordret. Vi har en regjering som har signalisert ønske om kursendring og at man ønsker en mer forutsigbar og rettferdig fordeling av kvoter. Grunnprinsippene skal sikres.

Dette er et bakteppe som nok kan oppfattes ufordelaktig for enkelte interesser.

Ingen bred debatt

De største rederne og kvoteeierne har over tid oppnådd en fordel ved at såkalt avkortning har blitt fordelt til både grunn og strukturkvoter.

Avkortet kvantum gjelder 20 prosent av de opprinnelige strukturkvotene, nå skal de øvrige 80 prosent fordeles. Når det ikke har vært protestert fra næringen, eller samfunnet ellers, framføres det at det ved passivitet er skapt berettigede forventninger om at denne modellen utviklet for fordeling av avkortet kvantum skal ha generell gyldighet.

Fiskarlaget Nord har rettet en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet der det er stilt spørsmål ved hvordan avtalene knytte til avkortet kvantum har blitt til.

Det er ikke oppfattet å ha stått noen bred debatt om tema. Det er i alle fall et annet tema som nå er oppe til diskusjon. Kan man ved passivitet knyttet til et konkret og avgrenset tema ha bidratt til et generelt prinsipp om hvem som skal tilgodeses i ressursfordelingsdiskusjoner?

Entydig bilde i Nord-Norge

Det store flertallet i næringen er tydelig uenige i at diskusjon om fordeling av strukturgevinst ved utløpt tidsbegrensing allerede har stått, og at man ved passivitet har stilt seg bak en løsning som tilgodeser de største rederne og kvoteeierne spesielt.

I Nord-Norge er bildet stort sett entydig blant kystfiskerne, der støvlene tramper i takt som de ikke har gjort på lenge. Man ønsker fordeling av strukturgevinst relativt etter grunnkvoter, som gir en mer flat fordeling enn hva representanter for de største rederne og kvoteeierne mener må gjelde.

Fordeling relativt etter grunnkvoter er oppfattet i tråd med opprinnelige intensjoner og avtaler. Skal man først bruke «berettigede forventninger» som et argument, er det vel utgangspunktet eller konkrete diskusjoner om fordeling av strukturgevinst ved utløpt tidsbegrensning som bør definere dette?

Best for Norge

Parallelt har diskusjon om grunnrentebeskatning blusset opp.

Stortinget må vedta en modell for fordeling av norske fiskeressurser som understøtter at det er gjennom satsing på bredde, mangfold, aktivitet og sysselsetting disse skal komme kysten til gode.

Dette vil være i tråd med regjeringens ambisjoner for næringen. Det er best for AS Norge, og det vil være best for fiskerinæringen.