Fisket etter pigghå ble forbudt for norske fartøy i 2007 og tre år senere ble den rødlistet som en svært truet art. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler nå at det kan åpnes for fisket av haiarten og kvoterådet åpner for at det kan fiskes inntil 17.353 tonn pigghå i 2023 og 17.855 tonn i 2024, går det frem av en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.
– Forvaltningen av pigghå gjennom de siste to tiårene er en suksesshistorie som viser at velrettede forvaltningstiltak kan bidra til gjenoppbygging av en nedfisket bestand, sier Claudia Junge, bestandsansvarlig for pigghå og bestandskoordinator i ICES’ arbeidsgruppe for bruskfisk.
Havforskningsinstituttet er en viktig bidragsyter til arbeidet i ICES.
Fiskeribladet presiserer at det fremdeles ikke er vedtatt at det åpnes for fiske på artene pigghå og håbrann. Artene er inntil videre, fremdeles rødlistet.
Fisket ned bestanden
Fisket etter pigghå nådde toppen rundt 1950- og 1960-tallet og frem til 1990 ble det rapportert årlige landinger på 30.000–60.000 tonn i Nordøst-Atlanteren. Frem mot 2000-tallet ble bestanden gradvis redusert, helt til den var nede i omtrent 20 prosent av opprinnelig nivå.
Etter mange år med tiltak har bestanden nå kommet seg tilstrekkelig til at ICES nå tilrår fangstkvote på pigghå.
– Kvoterådet som gis nå er et resultat av mange års dedikert arbeid fra mange forskere som har samlet og evaluert alle tilgjengelige data fra fiskeri og tokt, med størst mulig områdedekning. Basert på et bredt kunnskapsgrunnlag er det gjort en ny vurdering av bestanden, som viser at det nå kan åpnes for fiske igjen, sier Junge.
Fiskeribladet har i en rekke artikler omtalt hvordan bestanden har utbredt seg, og er nå å finne fra Oslofjorden helt opp til Finnmark.
Mange fiskere har merket at bestanden av pigghå har eksplodert de seneste årene. Pigghåen spiser nemlig opp agn og fangst og ødelegger redskap. Også bifangstregelen skapte problemer for kystfiskerne.
Åpner for håbrannfiske
Når det gjelder håbrann, tilrår ICES at det kan fiskes inntil 219 tonn i hele nordøst Atlanteren i 2023, og 231 tonn i 2024.
Samtidig som med pigghå ble det i 2007 også forbudt for norske fartøy å fiske og lande håbrann, og arten ble rødlistet som sårbar i Norge i 2010.
ICES anbefalte nullkvote for håbrann for første gang i 2009, og siden 2010 har det ikke vært lov å fiske håbrann i Nordøst-Atlanteren.
– Bestandsvurderingen i år konkluderer med at bestanden er på vei oppover og en liten fangst kan forsvares, sier Claudia Junge, som også er bestandsansvarlig for håbrann.
Sårbare haiarter
Haier og andre bruskfisk er spesielt sårbare for overbeskatning som følge av livssyklusen, fordi de modnes ganske sent, vokser sakte og får få avkom. For å sikre en bærekraftig forvaltning må derfor bestanden overvåkes nøye og det må tas hensyn til livssyklusen.
– Pigghå og håbrann er eksempler på at det er mulig å gjenoppbygge bestander også for arter med lang levetid og lavt reproduktivt utbytte. Det er oppmuntrende og gode nyheter, sier havforskeren.
