Kampen om «Malene S»: – Familien er ødelagt for alltid, sier Lars Tore Skår

Denne saken ble først publisert 26. september 2022.

Lars Tore Skår, skipper på «Malene S», har vært aksjonær og skipper, siden starten av rederiet. Han er et av barna til Malene Skår, og eier 4,96 prosent av Rederiet Skårungen II AS som eier ringnotbåten «Malene S».

– Jeg synes det hele er tarvelig, at vi aktive fiskere skal bli beskyldt for å ville selge alt. Det har aldri kommet fra oss, men fra motparten. Jeg får mange telefoner om dette, sier Skår til Fiskeribladet.

Han sier det stemmer så lite at Skår-familien vil selge så det kan ikke få bli stående.

Mange klagerunder

Den bitre familiekonflikten i Austevoll handler om makten i rederiet. De to familiegrenene, Østervold og Skår, krangler om kontrollen over båt og kvoter på hver sin side. Det er snakk om verdier for rundt regnet 800 millioner kroner.

Østervolds-siden eier 54,7 prosent av aksjene i rederiet. Østervold kjøpte i oktober 2020 vel 4,9 prosent av aksjene fra Leif Harald Skår, broren til Lars Tore Skår. I februar måtte Østervold gi fra seg kontrollen med «Malene S»-rederiet.

Skår-familien fikk medhold i Nærings- og fiskeridepartementet i at det var brudd på deltakerloven at Østervold-familien satt med over 50 prosent av aksjene. De er ikke aktive fiskere, men rene investorer, ifølge Skår-siden. Men ved hjelp av overføring av aksjer til en svigersønn og et barnebarn som er aktive fiskere, fikk Tor Østervold nylig medhold hos Fiskeridirektoratet i at hans familie likevel kan eie over 50 prosent av rederiet.

Forberedte salg

Lars Tore Skår sier at den siden av familien har lyst å drive rederiet videre. Det har tidligere kommet frem at de ville selge da Fiskebåts styreleder, Jonny Berfjord, ville kjøpe og la inn et bud på hele rederiet med båt og kvoter på 750 millioner kroner.

– Ja, da var vi enige om å forberede et salg. Det var onkelen vår, Tor Østervold, som ville det, og vi så det som eneste muligheten til å få slutt på denne familiekonflikten. Det var en forferdelig vanskelig tid for selskapet, sier Skår.

Han har vært skipper i 23 år siden de kjøpte første båten «Flømann» med rettigheter i 1999.

– Det er vi som har bygget opp dette rederiet. Vi ungene har arvet aksjer i rederiet fra mor, og vi er fiskere hele gjengen. Det er ikke vår onkel og den siden av familien. Jeg reiser alene som skipper og har bare innimellom hatt en avløser. Mannskapet har selvfølgelig en friordning, men jeg er stort sett om bord, sier Skår.

– Ønsker å kjøpe ut Tor

Han forteller at morens søster også var med i rederiet, men trakk seg ut.

– Tor Østervold kom da inn på eiersiden, i 2001–2002. Han var styreleder for oss og kjøpte seg inn i rederiet med rundt 40 prosent av aksjene. Den gang var det litt vanskelig på økonomisiden i rederiet. Min tante Karin solgte sine aksjer 50–50 prosent mellom våre familier og Tor kom opp i rundt 49 prosent av aksjene. Men det er vi som har drevet rederiet og båten i alle år, sier Skår som selv var styreleder i selskapet i ti år.

– Men denne konflikten i familien som har pågått i så mange år, hvordan skal dere løse den?

– Den er blitt veldig omfattende og går langt ut over en fiskers forstand. Jeg har ikke mulighet til å svare deg på hvordan vi skal løse konflikten. Det er så mye advokatarbeid oppe i dette. Men vårt ønske er å kjøpe ut Tor og den delen av familien for å satse videre på rederiet, sammen med en annen investor, sier Skår.

– Ødelagt for all fremtid

– Men nå har Tor Østervold fått medhold i at hans del av familien kan beholde aksjemajoriteten i rederiet. Hvorfor solgte en i familien din til ham?

– Det var bror min, Leif Harald, som solgte. Han ville ha penger til å kjøpe seg en kystbåt. Jeg og fikk tilbud fra Tor om å selge for 80 millioner kroner, men sa nei. Tor driver en utmattelsesstragi overfor min familie, og familien er ødelagt for all fremtid. Det er blitt en del surt. Vi bor jo så tett på hverandre her i Austevoll så det er jo ikke noe kjekt i det hele tatt, sier Skår.

Tor Østervold svarer

Fiskeribladet har snakket med Tor Østervold og han foretrakk å sende sine kommentarer skriftlig.

– Her må være en misforståelse. Advokatene til familien Skår har sendt varsel om søksmål om vi ikke medvirker til et salg. Det kan ikke være tvil om at det er familien Skår som ønsker å selge. Jeg har for min del fastholdt at virksomheten bør videreføres, skriver han i en epost.

– Lars Tore Skår mener at det er tarvelig at Skår-siden blir beskyldt for å ville selge?

– Her kan jeg ikke si annet enn at Lars Tore Skår må snakke med resten av familien og advokatene deres, sier Østervold.

– Skår påstår at det er Skår-siden som i alle år har drevet rederiet?

– Da jeg kom inn i rederiet, skulle det opprinnelig være eid 50/50 av de to familiegrenene. Skår-siden fikk likevel en mindre aksjepost som ga formelt flertall, men det har helt fra den gang vært intensjonen av sidene skulle være likeverdige.

– Skår mener at du driver en utmattelsesstrategi overfor hans del av familien, og at familien på grunn av deg er ødelagt for all fremtid?

– Det er trist at Lars Tore Skår opplever det slik. Men jeg vil påpeke at det er kun Skår-familien som har fremmet klager til myndighetene og varslet søksmål. For min del har jeg begrenset meg til å arbeide for rederiet til aksjonærfellesskapets beste, sier Østervold.

– Skår mener at det er du som har kranglet i 20 år og aldri kommet med noen forsøk på konstruktive løsninger?

– Det er vanskelig å vite hva som ligger bak en slik påstand. Jeg har arbeidet innen fiskeri og fiskeriorganisasjoner hele mitt liv og ønsker kun det beste for rederiet.

– Skår sier også at han fikk tilbud fra deg om å selge sine aksjer for 80 millioner kroner, men sa nei?

– Det har vært diskusjoner om mulige løsninger og betingelsene for dem i flere omganger. Det vil bli for omfattende å redegjøre for alt. Situasjonen i dag er at jeg ikke ønsker å selge og det virker å frustrere Skår familien.

– Skår sier at du kom inn som aksjonær i 2001/2002 og at det da var en vanskelig tid økonomisk for rederiet. Gikk du inn på eiersiden for å avhjelpe en vanskelig situasjon?

– Det er korrekt, avslutter Østervold.

Bakgrunnen

Krangelen dreier seg om rederiet Skårungen II AS som eier den vel 68 meter lange ringnotbåten «Malene S» med verdifulle fiskekvoter. Skårungen II AS ble stiftet i 2019 og fusjonerte med Skårungen AS. Det var et ledd i en omorganisering for å legge til rette for salg av fiskerivirksomheten i familieselskapet.

Ringnotbåten «Malene S» med sine 400 basistonn og 257 basistonn strukturkvoter, pluss kolmulekonsesjon, har en betydelig verdi. Verdivurderingene spenner fra 750 til kanskje opp mot 850 millioner kroner. Det underbygges av at selskapet fikk et bud på hele rederiet på 750 millioner kroner i fjor.

Østervold-siden avslo tilbudet i oktober i fjor og på samme tid kjøpte Tor Østevold-selskapet Solhaug II AS 4,9 prosent av «Malene S»-rederiet Skårungen II, og hans familie ble majoritetseier med 54,7 prosent av aksjene. Fiskeridirektoratet ga kjøpstillatelse til aksjene 16. oktober 2020.

Skår-familien klaget på vedtaket og Fiskeridirektoratet omgjorde tillatelsen til aksjekjøpet 12. april i fjor. Omgjøringsvedtaket ble påklaget av Østervold til departementet 23. april. 12. mai sendte Fiskeridirektoratet klagen videre til Nærings- og fiskeridepartementet.

Departementet konkluderte med at det var brudd på deltakerloven og at enten måtte aksjehandelen reverseres eller så måtte en annen eiersammensetning søkes om. Med en endring i aksjonærstrukturen på Østervold-siden, ved at en svigersønn og et barnebarn av Tor Østervold har tatt over aksjer, godtok nylig Fiskeridirektoratet at Østervold-siden kan eie over 50 prosent. Det vedtaket har Skår-familien påklaget til departementet.