I en ny studie har forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Roma og andre europeiske samarbeidspartnere undersøkt magene til 34 strandede kvaler på let etter parasitter.
I de fleste tilfellene var pattedyrene så fulle av kveis at det ikke var praktisk mulig å telle eller beregne graden av infeksjon. Det er snakk om tusenvis, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
Hos kval er kveisen bare å finne i tarmsystemet – de greier ikke å gå inn i kjøttet og utgjør dermed ingen fare for de som liker kvalbiff.
Stabilitet i næringskjeden
Det er faktisk et godt tegn at forskerne finner så mye kveis i kval, særlig i lys av klimaendringene, sier forsker Paolo Cipriani.
– Kveisen hører til i økosystemet. Det er et godt tegn når vi finner de som et tydelig innslag i næringskjeden, særlig i nordlige strøk, legger han til.
Cipriani påpeker at det at forholdene fortsatt ligger til rette for kveis, er positivt:
– Det tyder på en viss stabilitet i næringskjeden, og at flere kvalarter nå henter seg inn igjen etter utraderingene fra kvalfangsten på 1700-tallet.
Siste stopp
Kval er det første og siste steget i et komplisert liv for kveis, eller makk, som det også kalles.
Kveisen som en finner i fisk og kval er parasitten Anisakis. I kval utvikler de seg, parrer seg og lager tusenvis av egg. Det er det siste stadiet i livet deres som går gjennom en rekke verter.
Eggene forlater kvalen sammen med avføringen og klekker, før de blir spist av små skalldyr som igjen blir spist av fisk. Kval er øverst på næringskjeden, og siste stopp i livssyklusen til kveisen.
For å følge opp med pattedyr, har parasittologene og sjøpattedyrforskerne nå gått sammen om å undersøke kval, men også sel. Sel er sluttvert for andre kveisarter som er utbredt i nordlige farvann.
