De som velger å satse på mindre fartøy, må ha like rettigheter som andre. Det har ikke den minste kystflåten idet de er avskåret fra samme muligheten for strukturering som de har i de andre fartøysgruppene.
Sjarkflåten har blitt tillagt en særlig rolle i kvotesystemet, blant annet fordi de driver kystnært fiske og leverer til lokale mottak. Byrden de har måtte bære er en driftsmargin på under det halve av snittet for de øvrige fartøysgruppene.
Rammebetingelser for den minste flåten
Bearbeidingsutvalget har framhevet at regionalisering, der næringsaktiviteten konsentreres på noen steder, er en god utvikling i møte med en negativ befolkningsutvikling. En slik utvikling tilsier at det da blir færre lokale sjømatbedrifter.
Hva bør skje dersom regjeringen ikke velger å følge bearbeidingsutvalgets tilrådning?
Dersom regjeringen fortsatt er av den oppfatning at sjarkflåten skal diskrimineres for å ivareta distriktspolitiske målsettinger, må selvfølgelig sjarkflåten eksistensgrunnlag sikres gjennom økt kvotegrunnlag. Alternativet er et stadig økende press på at en strukturordning også skal gjøres gjeldende for fartøy under 11 meter.
Å få ta del i strukturkvoteordningen innebærer ikke at fartøyene blir større. De får bare større kvotegrunnlag. Størrelsen tilsier at de fortsatt vil drifte kystnært, og de vil fortsatt i stor grad kunne levere til lokale mottak. Kvotegrunnlaget for gruppen vil være det samme. De vil levere samme kvantum fisk, men antall fartøy i gruppen blir færre.
Økte kvoter tilsier økt bemanning, noe som også har et sikkerhetsmessig perspektiv, og sist, men ikke minst så vil fisket foregå med færre og mer utslippsvennlige fartøy.
Fordeling av strukturgevinst
Reduksjon av klimagasser må tillegges betydelig vekt når kvotemeldinga skal behandles. Menneskelig påvirkning på klimaet har ført til at den globale oppvarmingen er uten sidestykke sammenliknet med de siste 2000 årene.
En kartlegging viser at sjømatnæringa står for store utslipp. I 2021 slapp næringa ut mellom 1.5 og 1.85 millioner tonn CO₂. Til sammenlikning er klimagassutslippene fra all innenriks sivil luftfart 1.1 millioner tonn.
Det er et betydelig potensial for å redusere utslipp gjennom nye og miljøvennlige teknologier. Noe av strukturgevinsten må gå til tiltak som bidrar til reduksjon av klimagasser. Det være seg tilskudd i form av kvoter eller finansiell støtte til fiskere som iverksetter tiltak for å begrense utslipp av klimagasser.
I tillegg må noe av strukturgevinsten benyttes til å stimulere til omlegging av drift i retning av mer miljøvennlig fiske.
Gruppeinndeling i kystflåten
For å få redusert klimagassutslippene bør fartøy som er utformet på en særskilt miljøvennlig måte kunne ha en større lengde når det er formålstjenlig.
Alle lengde begrensninger i fiskeflåten er av det onde, og den lite tjenlige skrogutformingen på «paragraf» fartøy gir økt forbruk av fossilt drivstoff. Av miljøhensyn bør derfor inndeling av gruppene gjøres etter andre kriterier enn lengde, det vil si lasteromsvolum. Det vil bidra til at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske halveres innen 2030, og det er i tråd med uttalt målsetting.
