Direktivene knytter seg til EU-planen «REPowerEU» som ble lansert 18. mai i år.
Motvind Nordvest har i brev til OED allerede påpekt at hoveddokumentet foreligger kun på engelsk, noe som er sterkt kritikkverdig, respektløst og uakseptabelt fra et departement i en norsk regjering. Vi har videre bedt om at dokumentet måtte oversettes til norsk, og deretter gis åtte ukers høringsfrist fra det tidspunkt norsk oversettelse foreligger.
Motvind Nordvest er så langt ikke blitt hørt og vi beklager dette på det sterkeste. I en så alvorlig sak, må det være selvsagt at det i en omfattende høring skal foreligge høringsdokument på både norsk, slik at flest mulig kan sette seg inn i detaljene i det nye direktivet.
Vi krever igjen at fristen for høringen utsettes til åtte uker etter at den norske oversettelsen foreligger.
En skamplett i norsk historie
EU vil gjennom et nytt direktiv ha raskere behandling av søknader om etablering av fornybar energiproduksjon. Dette vil etter vår overbevisning skje på bekostning av faglige og troverdige konsekvensutredninger og føre til mangelfull og uansvarlig saksbehandling.
Resultatet blir manglende tillit til grunnlaget for beslutninger, og dermed selve beslutningene. Direktivet gjelder mellom annet arealkrevende vind-industri på land, langs kysten og til havs. Et forslag om å hastebehandle slike søknader er uansvarlig og i strid med gjeldende Norsk Lov.
Motvind Nordvest har tidligere dokumentert mangelfulle konsekvensutredninger og tvilsom saksbehandling ved tidligere konsesjonsprosesser.
Vi kan dokumentere at utbygginger av et betydelig antall konsesjonsgitte prosjekter i Norge, har hatt store og inngripende mangler.
Det vises her til konsesjonen Havsul I, som ikke fikk forlenget oppstart (forlenget konsesjon). Og ikke minst, viser vi til «Fosen-dommen» som ble avgjort av Høyesterett i Storkammer. At regjeringen i et demokratisk land nekter å bøye seg for rikets høyeste domstol, vil for alltid stå skrevet som en skamplett i norsk historie.
Stor risiko for levende økosystemer
Hensynet til naturmangfold, levende naturressurser og økosystemer må gjelde like sterkt på land og til havs.
Det er et faktum at vind-industrien ønsker å innta samme havområder som fiskeflåten har sine kjerneområder. I havområder med viktige fiskefelt, gyteområder og gytevandringer.
Det vises her til Havforskningsinstituttets klare råd i deres rapport «Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet» av 4. november 2020.
Vi er kjent med at deler av vårt lovverk gjelder ut til 12 nautiske mil fra kysten. Det fritar ikke ansvarlige politikere og forvalting fra å bruke det samme lovverket utenfor 12 nautiske mil, slik at det tas nødvendig hensyn til naturmiljø, levende naturressurser og økosystemer.
Det er fullstendig uakseptabelt dersom forvaltningen skal kunne sette til side ansvarlig og kunnskapsbasert konsekvensutredning basert på eksisterende lovverk.
Det vil i så fall medføre stor risiko for levende økosystemer til havs. Intakt natur og bevaring av natur er helt avgjørende for å møte klimakrisen.
Vi krever derfor at landets beste ekspertise, Havforskningsinstituttet, fortsatt får gjøre arbeidet sitt på en faglig betryggende måte, i forsvarlige tidsperioder, uten politisk press.
Noe annet kan medføre irreversible og fatale konsekvenser for fiskebestander og gyteområder. Motvind Nordvest er kjent med «Nei til Vindkraftverk på Haramsøy» sitt høringssvar der det gjøres rede for konsekvenser og skadevirkninger som påføres natur og økosystemer, som er godt dokumentert med forskningsrapporter. Vi støtter deres syn.
Lovverket i Norge og EU når det gjelder Føre-var prinsippet må ikke settes til side eller svekkes, men brukes aktivt for vind-industri til havs, og på land.
Vår begrunnelse:
Regelverket for konsekvensutredninger for vind-industri til havs må inkludere bruk av føre-varprinsippet for fagområder med mangelfull kunnskap.
Vi må ha full vitenskapelig sikkerhet om konsekvenser av planlagte inngrep, før det gis konsesjon og henviser til nasjonal og internasjonal lovgivning.
Føre-var prinsippet brukes aktivt for annen aktivitet til havs, f.eks. olje- og gassindustri i forhold til fysisk og kjemisk miljø og for fiske-bestandsutvikling, (gyteområder og konsentrerte gytevandringsruter), og for fiskeriforvaltningen ved kvotesetting og reguleringer av bestandsbeskatning.
Storting og regjering må derfor si Nei til vind-industri i våre kystområder. Og si Nei til vind-industri i havområder – inntil det kan legges fram troverdig faglig dokumentasjon, og kvalitetssikringsdokumentasjon basert på uavhengig forskning, om at utbygging kan skje i aktuelle havområder, uten å fortrenge fiskeriene – med full vitenskapelig sikkerhet for at dette kan skje uten skadelig forurensning og påvirkning, og uten miljøødeleggelser av potensiell irreversibel natur.
Undergraver hensynet til natur
Det nye direktivet vil være i direkte strid med Stortingets vedtak om at lokale myndigheter skal få større medvirkning og innflytelse over fremtidige konsesjonsvedtak. Norge har ikke behov for et lovverk som tar snarveier rundt eksisterende lovverk.
Vi viser til at Aarhuskonvensjonen er ratifisert av alle EU land og EØS land inkludert Norge. Dette er en internasjonal konvensjon som omhandler retten til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet. «The Convention on Access to Information, Public Participation in Decisionmaking and Access to Justice in Environmental matters».
Det nye direktivet vil undergrave hensynet til natur og hindre lokal medvirkning i beslutninger med stor betydning og påvirkning på naturmangfold på land og hav, og med en lang rekke folkehelsemessige konsekvenser. Dette er uansvarlig og ikke akseptabelt i Norge.
Motvind Nordvest krever at uavhengige og forskningsbaserte offentlige institusjoner må få overordnet ansvar for godkjenning av konsekvensutredninger i vindkraftprosjekter. Havforskningsinstituttet må derfor få en fremtredende rolle og et overordnet ansvar for å kvalitetssikre konsekvensutredninger i sjøen langs kysten og til havs.
Begrunnelse:
Havforskningsinstituttet (HI), er en Europas største uavhengige og forskningsbaserte offentlige havforskningsinstitusjoner og har den beste kunnskapen og kompetansen på norske fiskebestander, gyteområder og økosystemer.
HI må derfor bli konsesjonsgivers faglige rådgivere i beslutningsprosesser. Råd og uttalelser fra disse må gis absolutt vekt i spørsmål om vindindustri. Og tilsvarende på land, må Norsk institutt for naturforskning (NINA) på land, gis tilsvarende rolle. Folkehelseinstituttet (FHI), Statens forurensningstilsyn og Mattilsynet må inngå med egne konsekvensutredninger der dette er påkrevet.
Myndighetene (for eksempel NVE) må benytte landets fremste ekspertise i HI til å kravspesifisere, fastsette omfang og innhold for konsekvensutredninger i sjøen/havet, og NINA tilsvarende på land. HI (og NINA) må etter endt periode for fastsatt program, kvalitetssikre, vurdere og konkludere:
- om det foreligger full vitenskapelig sikkerhet for resultater, og
- legge frem klare råd til beslutning for det omsøkte tiltaket.
Konsesjonssøker og private forsknings- og konsulentselskaper, herunder stiftelser, samt deres ansvarlige representanter for utredningsarbeid og eventuell utbygging, må i ettertid stå økonomisk ansvarlige for de resultater de kommer frem til.
Nei til hastebehandling
Kostnader til konsekvensutredninger og kvalitetssikring av disse må i sin helhet dekkes av konsesjonssøker/utbygger. Det er all grunn til å fremheve at vind-industrien selv i fase 0 av prosjekter bør stilles krav til i forhold til åpenhet i aktuelle kommune, land eller havområde, og før avtaler med grunneiere og føringer er lagt.
Det står også i dokumentet som kun foreligger på engelsk at 40 % av energiforbruket er i bygninger, og at solenergi på eksisterende bygg skal prioriteres.
Dette vil ikke medføre nedbygging av natur, og støttes på lik linje med andre ENØK tiltak, der det sannsynliggjort er et stort potensial. Administrative hasteprosedyrer uten reell konsesjonsbehandling, er svært kritikkverdig med stor risiko for negative konsekvenser for natur, fugle- og dyreliv, livet i havet, økosystemer og menneskers helse.
Vårt klare standpunkt er derfor et tydelig nei til hastebehandling av store prosjekter som har potensielt svært store og sannsynligvis irreversible skadevirkninger på miljø og omgivelser. Det må settes klare krav om grundig konsekvensutredning, kvalitetssikret av uavhengige fagmiljøer, uten bindinger til vind-industrien.
