Vidar satser på et «grisete» fiskeri: – Her er jeg en av tre yrkesaktive fiskere

Denne saken ble først publisert 4. september 2022.

I båthavna i Bangsund ligger det skjærgårdsjeeper og fritidsbåter i flere rekker langs kaia. Ved den ytterste rekka skimtes en enslig fiskebåt. «Fram» tilhører Vidar Sørensen som for tre år siden endte opp på Namdalseid.

– Jeg har drevet som fisker i 25 år med base på Frøya der jeg vokste opp. Etter at jeg og familien min flyttet til heimplassen til samboeren min, bestemte jeg meg for å satse på krepsefiske. Her er jeg en av tre yrkesaktive fiskere, forteller Sørensen.

Når Fiskeribladet møter fiskeren, har han vært ute på sjøen i nærmere ti timer og dratt rundt 400 teiner.

–På en god dag kan det bli 100 kilo kreps. Det er rimelig bra, men det er mye arbeid med krepsen. Jeg lagrer den i sjøen i ventehotell med 72 rom. Det er en jobb i seg selv å plassere krepsen i hvert enkelt rom, sier Sørensen.

Han har et stykke å reise for å komme seg til nærmeste mottak. Det vil si i overkant av ti mil, en vei til Roan på Fosen. Dit drar han en til to ganger i uka for å levere fangsten.

– De som fisker kreps i nærheten av mottak slipper å sortere krepsen i ventehotell. De kan levere all fangsten samlet i kasser rett etter at de har dratt, også er det de som jobber på mottaket som må ta jobben med å skille krepsen fra hverandre, sier Sørensen.

Krepsen sloss nemlig seg imellom hvis de ligger sammen, og det forringer kvaliteten hvis den lagres på den måten over lengre tid. Av den grunn benytter Sørensen ventehotell som lagres i sjøen.

– Jeg har kjøpt meg en kjølehenger som jeg bruker når jeg drar til mottaket i Roan. Da holder krepsen seg i live helt fram, sier Sørensen.

Madammen engasjerer

På kort tid har han oppnådd rimelig god suksess med å selge kreps til private enten fra kai eller på sin egen facebookside – Sørensen Fisk og skalldyr.

– Vipps og betalingsterminal klarer jeg med, men det som foregår på data er jeg ikke så god på, så det tar madammen som tar seg av.

Og siden engasjerer. Med over 1200 følger klarer madammen til Sørensen å få imponerende mange til å dele både facebooksiden, samt delikate bilder av ferdig tilberedt kreps med ulike oppskrifter på siden.

– I år har jeg for det meste solgt kreps privat, blant annet til flere bryllup. Og så har folk kommet hjem til oss og hentet bestillingene sine. I fjor sommer drev jeg med kaisalg i Namsos. Det håper jeg å få til igjen, men i år kom det en del andre ting jeg måtte prioritere.

Farsrollen blant annet. Den setter han høyt og det er tydelig at samboeren og de to barna på 8 og 10 år, de vil han tilbringe så mye tid som mulig med.

– Den yngste sønnen min har en sjelden sykdom- multiple osteokondromer. Det vil si at så lenge han er i vekst vil han få beinutvekster, eller kuler i skjelettet. Det går bra med han heldigvis, vi har gode hjelpemidler, men det krever en del oppfølging. Derfor driver jeg ikke knallhardt fiskeri, forteller Sørensen.

Torsken er bærebjelken

Før han fikk unger og bodde på heimplassen Frøya var det et helt annet liv.

– Jeg drev med krabbefiske utenfor Halten i mange år. Da var det intensivt fiske tre måneder i strekk og jeg var hjemom bare i helgene. Slikt prøver jeg å unngå nå. Men under skreisesongen da må jeg dra.

Malosjarken «Fram» fra 1978 kjøpte den jordnære, ydmyke tobarnsfaren allerede i 2007.

– Det er ingen ny båt, men den duger. Men en kvote på 50 tonn torsk er lofotfisket ved Røst bærebjelken i fiskeriet jeg driver. Det er mulig jeg kan få til et ok seifiske i fjorden her utenfor Namsos, men enn så lenge holder det med krepsen. Selv om det er et grisete fiskeri, sier Sørensen.

Et herk

Han tørker vekk litt leire fra panna.

– Du vet krepseteinene de synker ned i leirebunnen. Når man drar de opp, skvetter det leire både på meg og utover båtdekket.

Nå driver han og spekulerer på hvordan han skal gjøre det med råtnetrådene som ryker en etter en på de 400 teinene. Og det kun en måneder etter at han fikk på plass trådkravet. Kravet ble innført 1. juli, i teinefisket etter sjøkreps og taskekrabbe. Sørensen startet fisket 20. juli.

– Det er et herk og helt unødvendig å innføre dette for oss som driver yrkesaktivt med teinefiske. Det er bare en ekstra kostnad og mer arbeid. Jeg lurer på om jeg skal skifte tråd på alle samtidig eller bytte ei og ei etter hvert, jeg vet ikke helt hva som bli mest tidsbesparende.

Inn i REKO-ringen

Uansett hvordan det blir med råtnetråden har han tenkt å fortsette å satse på krepsen.

– Den største utfordringen er nok at det ikke er så mange arter å fiske på i dette området, men kreps det er her. Og den skal fylle frysehengeren som jeg håper å få brukt mer framover.

Som nyslått medlem av REKO-ringen Innherred satser Sørensen på å få til enda mer salg på det private markedet.

– Det kan gå bra hvis vi klarer å tiltrekke oss kunder. De som handler hos REKO-ringen legger inn en bestilling som de forhåndsbetaler. Det blir spennende å se om det kan føre til enda bedre privat salg.