Noah har forgjeves prøvd å få tak i vedtak eller vurderinger gjort av Fiskeridirektoratet i forkant av skytingen av «Freya».
Hvalross er en sårbar art på norsk rødliste, og beskyttes også av Bernkonvensjonen, Annex II, som tilsier at dyrene har sterkt vern. I utgangspunktet må dessuten alle forvaltningsvedtak være skriftlige og ha tydelig lovhjemmel. Det er brudd på Århuskonvensjonen om miljøinformasjon å ikke gi sivilsamfunnet mulighet til å utfordre beslutninger som går på bekostning av ville dyr og natur. Tirsdag kveld fikk Noah tilsendt et notat fra Fiskeridirektoratet datert 15. august, i etterkant av skytingen av «Freya». Der nevnes både dyrevelferdsloven § 12, naturmangfoldloven og forskrift om regulering av sel på norskekysten – uten at det oppgis hvilket konkret lovverk Fiskeridirektoratet mener de har hjemmel i.
Noah stiller nå spørsmål om lovligheten av skytingen av «Freya». Norge er bundet av Bernkonvensjonen, og kan ikke ta livet av truede dyr uten hjemmel. Vedtak bør også kunne påklages eller på annen måte utfordres av sivilsamfunnet. Fiskeridirektoratets henvisning til dyrevelferdsloven § 12 synes irrelevant – «Freya» ble ikke avlivet fordi hun var syk, men fordi Fiskeridirektoratet ville ha henne vekk fra Oslofjorden. Forskrift om seljakt er også irrelevant – den gjelder kun selarter, ikke hvalrossarter. Henvisning til naturmangfoldloven innebærer nettopp at et begrunnet vedtak burde vært gjort – ikke det motsatte, uttaler veterinær i Noah.
I notatet, skrevet i ettertid fra Fiskeridirektoratet, redegjøres det for at anestesi av hvalross er komplisert fordi dyret er stort, og det vises til at man ikke ville gjennomføre flytting på grunn av denne usikkerheten og «de betydelige kostnadene» – men det oppgis ingen konkrete summer. Det oppgis heller ikke vurderinger rundt tiltak som flytting uten bedøvelse, bøter til publikum som bryter retningslinjer, GPS-merking for bedre kontroll på «Freyas» bevegelser – eller tilbud om frivillig monitorerings-team, som Noah vet ble gitt til Fiskeridirektoratet fredag.
Som veterinær stusser jeg over at man bruker risiko ved bedøvelse som et argument mot å velge dette foran å ta dyrets liv. Det er alltid risiko ved bedøvelse, og selv katter og hunder kan dø under bedøvelse uten at det anføres som argument mot en potensielt livreddende prosedyre. Hvalrosser bedøves for forskningsformål, så det hadde vært fullt mulig å innhente ekspertise på dette. Det fremstår som om det utslagsgivende har vært at en slik prosedyre koster mer enn en geværkule – uten at direktoratet oppgir den faktiske kostnaden.
Tvert imot uttales det til Aftenposten at man «ikke har regnet på det». For øvrig viser erfaring at det ville vært en smal sak å samle inn penger til en slik aksjon, dersom Fiskeridirektoratet hadde vært villige til å involvere private aktører.
Alt i alt mener Noah skytingen av «Freya» nå fremstår som lovstridig, og at vurderingene fra direktoratet fremstår sterkt mangelfulle. Noah mener det er et absolutt minimum at direktoratet legger på bordet hvilken konkret hjemmel de faktisk har brukt.
Noah støtter politiske utspill i etterkant av hendelsen som taler for sterkere lov-vern for truede ville dyr. Men per nå virker det som om «Freya» egentlig hadde rettslig vern, men at Fiskeridirektoratet har brutt med dette.
Det er på det rene at «Freya» ikke var noen akutt fare for noen der hun tydeligvis lå og sov søndag morgen, og at hennes helsetilstand heller ikke hadde tatt noen akutt ny vending. Dermed utelukkes mulighetene for nød-avliving i Bernkonvensjonen, og Noah kan ikke se at direktoratets handling hadde noen hjemmel.
