Spørsmålet om russiske fiskebåter skal få adgang til norske havner er nok en gang blitt aktualisert politisk, og regjeringen er like defensive nå som de var i vår. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) sauser i hop sone- med havneadgang, og bruker en rekke underlige argument for å forsvar dagens politikk. For oss er det uforståelig at russiske fiskebåter fremdeles skal få lande fisk i Norge.

I dag ble det kjent at russerne har landet fisk for 1,5 milliarder kroner i Norge hittil i år. Det er nær en halv millaird kroner mer enn i fjor, penger som går rett tilbake til Russland og kan være med å finansiere deres krigsmaskin. Hvordan den norske regjering kan synes det er greit, er rett og slett uforståelig.

Skjæran har forsvart den norske politikken med å koble sone- og havneadgang sammen. En bruke en slik argumentasjon er nærmest det samme som å holde det norske folk for narr. Soneadgang har nemlig ingenting med havneadgang å gjøre. En utestengelse fra norske havner betyr ikke det samme som at russerne ikke kan fortsette å ta torsken i norsk sone. De nektes hverken adgang til Norsk økonomisk sone eller Svalbardsonen, selv om havnene stenges. Dette burde Skjæran våget å innrømme i sitt forsvar av dagens praksis.

Foreløpig er ikke fisk innbefattet i EUs sanksjoner, og det er lite som tyder på at det vil skje. Norge følger blindt EUs sanksjonspolitikk, noe som er hovedårsaken til at regjeringen hittil ikke har gjort noe med havneadgangen.

Debatten rundt havneadgang ble tidligere i sommer debattert i NRK Dagsnytt 18, også der bommet Skjæran i argumentasjonen. Nå er han på nytt utfordret i saken, denne gangen fra Høyres Ine Eriksen Søreide, som frykter russiske fiskebåter er rigget for militære formål. Hun ønsker å vite hvilken kontroll norske myndigheter har på disse skipene.

Også ukrainske myndigheter har bedt norske myndigheter stramme inn fordi de mener russisk fiskeindustri er en inntektskilde som vil bli bidra til å finansiere det russiske forsvaret. Ukraina tror også russerne bruker skipene i etterretningsvirksomhet.

Russerne har historisk landet mye hvitfisk i Norge. En del går til norsk industri, mens resten går via fryselagre ut i verden. Det vil si at både norske aktører og internasjonale spedisjonsfirma tjener godt på russertorsken og Norges defensive holdning. Det er etter vår mening ille a Norge med sin politikk gir de store russiske fiskerioligarkene, og dermed i praksis den russiske krigsmaskinen, en håndsrekning.

Russerne har stengt all norsk fisk ute siden 2014. Det er på tide Norge svarer med samme mynt. Dagens restriksjoner er på ingen måte ikke tøffe nok. Ingen er tjent med at Norge fortsatt skal være russerens økonomiske frihavn.