Siden 1995 har FN sin matorganisasjon FAO vurdert tilstanden i verdens fiskerier og akvakultur. Rapporter publiseres annethvert år med vurderinger basert på data fra medlemslandene og arbeid hos FAO.
Dette er den autoritative fremstillingen av trender og utviklingstrekk i verdens fiskerier og akvakultur.
Årets rapport gir også anvisninger på hvordan den globale produksjonen innen fiskeri og akvakultur kan styrkes gjennom en «blå transformasjon»: Bedre forvaltning av de ville ressursene, økt produksjon innen akvakultur og mer bærekraftige verdikjeder.
Hovedtrender
Omtrent 60 millioner mennesker er direkte involvert i fiske og akvakultur, og ti ganger så mange avhenger av denne virksomheten.
De fleste av disse er i Asia og langt de fleste driver i liten skala. 2022 er for øvrig småskalafiskets år.
Den globale fiskeri- og akvakulturproduksjonen nådde et nytt rekordnivå i 2020 med 214 millioner tonn, rundt 20 kilo per hode for alle verdens innbyggere.
Dette tallet inkluderer fiskeri og akvakultur i salt- og ferskvann og både dyr og planter.
Et viktig utviklingstrekk er at forståelsen av sjømatens betydning for ernæring er økende.
Dette er spesielt viktig i utviklingslandene der fisk mange steder er eneste kilde til proteiner og andre kritiske næringsstoffer.
Landingene fra marine fiskerier har ligget nokså stabilt på rundt 80 millioner tonn i nærmere 40 år. Anchoveta er viktigst, fulgt av Alaska pollock, tunfisk og sild. Asia står for over to tredjedeler av landingene og Kina alene for 15 prosent.
Fiskeri
De ti største fangstnasjonene – Norge er nummer ni – står for godt over halvparten av landingene.
Den langsiktige trenden i landingene er negativ. FAO anslår at rundt en tredjedel av fiskebestandene er overbeskattet, mens om lag to tredjedeler er på bærekraftig nivå.
Rundt 80 prosent av landingene kommer fra bestander som bærekraftige.
FAO vurderer at det er stort potensial for å øke uttaket av ressurser gjennom bedre forvaltning, eliminering av ulovlig fiske og gjenoppbygging av bestander.
Et viktig budskap er at i landene som gjennomfører moderne ressursforvaltning, er bestandene på bærekraftig nivå.
Det viktigste utviklingstrekket i akvatisk matproduksjon over de siste tiårene er veksten i akvakultur, fra rundt 5 prosent av totalen på 1970-tallet til halvparten nå.
Den totale produksjonen i både ferskvann og sjø er nå på godt over 100 millioner tonn, hvorav 35 millioner tonn er planter, alger. Dette er den raskest voksende matproduksjonen i verden.
Bærekraftige verdikjeder
Rundt en tredjedel av totalen kommer fra havet og her alger langt viktigst, etterfulgt av skalldyr. Marin akvakultur med fisk er på rundt 8 millioner tonn.
Igjen er Kina størst, etterfulgt av Norge og Chile. Her er også konsentrasjonen enda større: De tre største står for like mye som resten av verden til sammen.
FAO anser at det største potensialet for økt produksjonen av akvatisk mat fremover er innen akvakultur. Dette fordrer særlig bedre forvaltning og teknologiutvikling og kan bidra med en økning på mange millioner tonn frem mot 2030.
Det tredje feltet for økt produksjon av mat er mer bærekraftige verdikjeder. Den totale førstehåndsverdien av fiskerier og akvakultur er over 400 milliarder dollar.
Rundt en tredel av den totale produksjonen inngår i internasjonal handel der sjømat er en av de viktigste matvarene.
Kina er langt den største eksportøren, etterfulgt av Norge. EU utgjør det største markedet.
Problemstillinger rundt verdikjedene har fått økende oppmerksomhet de senere årene. Et tema her er markedsadgang og reduksjon av handelshindre.
Et annet er at rundt en tredjedel av den totale produksjonen av akvatisk mat, flere titall millioner tonn, går tapt.
Andre sentrale tema i forbindelse med verdikjedene er transparens og sporing av produktene, matsikkerhet, mattrygghet og bevissthet om bærekraft hos konsumentene.
FAO har «den blå transformasjonen» som siktemål. For å møte utfordringene vi står overfor når det gjelder matforsyning og ernæring, må det produseres mer sunn akvatisk mat med mindre miljøavtrykk.
Blå transformasjon
Konsumet av sjømat er dobbelt så høyt per hode i dag som for noen tiår siden, og økningen i produksjonen har vært langt raskere enn befolkningsveksten takket være utviklingen innen akvakultur.
Får man den blå transformasjonen til, vurderer FAO at man kan få ytterligere 15 prosent vekst i den globale produksjonen frem mot 2030 og en økning i konsum til rundt 25 kilo per hode i 2050.
Med den økende oppmerksomheten rundt havspørsmål har statusrapportene fra FAO fått stadig større betydning. De gir et nødvendig og tiltrengt faktagrunnlag for diskusjoner rundt bærekraft i fiskeri og akvakultur og gode anvisninger for utforming og gjennomføring av politikk.
