Forskningsprosjektet «Betydningen av tollfrie kvoter for eksport av pelagisk fisk til EU» har analysert betydningen av tollen for eksporten og om tollbarrierende begrenser norsk foredling av sjømat.
«Dagens situasjon med eksport av store mengder ubearbeidet sjømat betyr at vi «gir fra oss» store mengder råstoff som kunne gitt både arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge», heter det i prosjektets sluttrapport.
Forsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har vært prosjektleder. Han mener høy toll er en viktig årsak til denne situasjonen. Norsk eksport av pelagisk sjømat til EU er ifølge rapporten 84 prosent lavere enn den hadde trengt å være på grunn av høy toll. Bildet bedres noe som følge av tollfrie kvoter, men nettoresultatet er uansett negativt med eksport langt under potensialet.
Tollfrie kvoter vil si et kvantum sjømat som er fritatt toll ved eksport.
– Ikke overraskende
En som er enig i at tollen på pelagisk sjømat er for høy, er Helene Kristoffersen. Hun er fagsjef fangstbasert industri i Sjømatbedriftene.
– Det som kommer frem der, er ikke overraskende. Dette gjelder ikke kun pelagisk sjømat, men generelt for norsk sjømateksport, sier hun til Fiskeribladet.
Sjømatbedriftene har ikke vært en del av referansegruppen, men Kristoffersen forteller at de har fått en grundig innføring i rapporten.
Reduksjon
Prosjektet har tatt utgangspunkt i data om EUs import de siste 20 årene.
– Vi finner at tollen påvirker handelen betydelig. Hvis Norge sin toll er 1 prosent høyere enn konkurrentene, betyr det at eksporten av sjømat blir redusert med 9 prosent for Norge. Så en liten forskjell i kostnad, slår sterkt ut på handel, forklarer Melchior.
Her kan du høre podkast med Arne Melchior fra i fjor sommer:
Pågående forhandlinger
I juni i år begynte Norge forhandlinger med EU om EØS-midlene. EØS-midlene er støtte fra Norge og de andre EFTA-landene i EØS, Island, Liechtenstein, til sosial og økonomisk utjevning i EU.
Samtidig forhandles det også om fornyelse av de tollfrie kvotene for pelagisk sjømat.
EFTA viser til Det europeiske frihandelsforbund, som er en frihandelsavtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.
Usikkerhet
– Det blir spennende. Vi har jo en ny situasjon i Europa med et grønt skifte, krigen i Ukraina og en dobling i budsjett fra EUs side. Tollkvotene forhandles separat, men kan bli sett i sammenheng med EØS-midlene, sier Melchior til Fiskeribladet.
Forhandlingene skal pågå utover sommeren og høsten.
Det finnes en usikkerhet som følge av at de tollfrie kvotene ikke er fornyet i tide. Disse kunne blitt fornyet i 2021 for å ha midlertidige kvoter på plass. Dette gjør at bedrifter kan bli sittende igjen med lager av varer som de ikke får solgt uten tap.
Lavere toll?
– Hva tror du blir utfallet av forhandlingene?
– Det ligger i kortene at tollkvotene vil fornyes. Norge har også reist krav om lavere toll istedenfor tollkvoter, samt forenkling av kvotesystemet. EU har i tidligere forhandlinger holdt igjen, og forhandlingene nå er en ny sjanse, sier Melchior.
Reforhandling av tollkvoter skaper usikkerhet som er skadelig for eksporten.
– Noen beregninger tyder på at eksportverdien av pelagisk sjømat til EU kunne vært doblet, kanskje firedoblet hvis vi hadde hatt tollfrihet. Lavere toll kan slå ut i økt eksportvolum eller høyere pris, sier Melchior.
Trenger gode handelsvilkår
Helene Kristoffersen i Sjømatbedriftene mener at toll og mangel på veterinæravtaler er blant de største utfordringene til medlemsbedriftene deres. Norge har for eksempel ingen veterinæravtale med Storbritannia etter Brexit.
– Norge trenger alle mest gode handelsvilkår. Vi eksporterer brorparten av sjømaten til EU, og konkurrerer med andre nasjoner som ikke har de samme barrierene som oss. Handelshindringene gjør noe med systemet mellom flåten og mottakene på land, sier hun.
Kristoffersen mener myndighetene burde vært mer samordnet på handelsvilkårene for norsk sjømat.
– Det burde ikke være splittet på forskjellige departement. Hvis vi samler det til én myndighet, tror jeg vi vil oppnå veterinæravtaler, lavere toll og større tollkvoter, eller tollkvoter som man ikke trenger å diskutere, sier hun.
Teknologi og automatisering
I rapporten trekkes teknologisk utvikling og automatisering frem som en løsning for at mer råstoff blir tatt i bruk her istedenfor å sendes til utlandet.
– Det er et sammensatt bilde der toll er en viktig faktor. Konklusjonen av analysen er at det er rom for økt bearbeiding i Norge, og tollen for bearbeidede produkter reduserer eksporten og hindrer investering i nye produksjonslinjer, sier Melchior.
Prosjektet startet i juni i fjor og hadde som mål å oppnå større kunnskap om betydningen av de tollfrie kvotene, økonomisk og industrielt for Norges forhandlingsstrategi og for sjømatnæringen.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Nupi og Nofima, og er FHF-finansiert.
