Det opplyser Norges sjømatråd i en pressemelding.
I løpet av første halvår eksporterte Norge 142.200 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner. Dette er en reduksjon i volum på 15 prosent. Verdien falt med 67 millioner kroner sammenlignet med første halvår i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på 4 prosent.
Polen, Egypt og Litauen var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår. Sildemarkedet er i stor grad tilførselsstyrt, og det er derfor viktig å se på tilførselen når eksporten skal vurderes, skriver Sjømatrådet.
– For norsk vårgytende sild (NVG) er kvoten satt ned med 8 prosent i år sammenlignet med 2021. Landingene av sild i første halvår er imidlertid ned 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nedgangen skyldes utfordrende fangstforhold med mye dårlig vær og at deler av flåten var opptatt med loddefiske på Island samtidig som sildefisket pågikk, sier ansvarlig for pelagisk arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen i pressemeldingen.
Sterk etterspørsel
Krigen i Ukraina har påvirket eksporten av sild både direkte til Ukraina, men også til Litauen som er et transittmarked for eksport til flere markeder i Øst-Europa.
– Når det gjelder nordsjøsild ble kvoten satt opp 21 prosent sammenlignet med 2021. Her er det landet 99.000 tonn, mot 72.000 tonn i fjor, en økning på 38 prosent. På grunn av manglende tilgang til å fiske i britiske farvann og en økt kvote, ble nordsjøsildesesongen startet tidligere enn vanlig. Det har gitt mye småsild med variabel kvalitet, noe som har ført til at en større andel har gått til produksjon av fiskemel og fiskeolje, sier Jan Eirik Johnsen i pressemeldingen.
Generell god etterspørsel i markedene, mindre tilførsel og mangel på enkeltprodukter har sendt prisene oppover. Prisene har økt på alle de viktigste sildeproduktene sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksporttallene for juni viser en nedgang i eksportvolum og -verdi for sild.
Verdifall for makrell
I første halvår eksporterte Norge 84.200 tonn makrell til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det er en nedgang på 28 prosent i volum. Nedgangen tilsvarer 188 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Sør-Korea, Kina og Japan var de største markedene for norsk makrell i første halvår. I likhet med sild er makrelleksporten i stor grad tilførselsstyrt. I tillegg starter fangst- og eksportsesongen i et år og avsluttes i det neste, som gir noen utfordringer når halvårstall sammenlignes.
Dårlig vær
– Manglende tilgang til å fiske makrell i britiske farvann gjør at de norske båtene ikke driver makrellfiske i januar og februar slik som tidligere. Dermed er det bare utenlandske båter som leverer makrell i begynnelsen av året. Som for sildefisket var makrellfisket rammet av dårlig vær, og dette resulterte i at det ble landet lavere volum, sier ansvarlig for pelagisk arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Hvis vi sammenligner første halvår i 2022 med samme periode i fjor, er det landet 56.000 mot 75.000 tonn. Det er en nedgang på 25 prosent.
Makrell er ettertraktet
– Samtidig er etterspørselen etter norsk makrell sterk i markedene. Knapp tilførsel og sterk etterspørsel har løftet prisene betydelig. Gjennomsnittsprisen på fryst makrell under 600 gram, som utgjorde 93 prosent av eksporten, var i første halvår i år på 18,41 kroner per kilo, sammenlignet med 14,82 kroner per kilo i samme periode i fjor, en økning på 24 prosent, sier Johnsen i pressemeldingen.
Asia er den viktigste destinasjonen for norsk makrell, og i første halvår gikk 67 prosent dit.
– Den totale nedgangen i makrelleksporten gir en nedgang i de fleste markedene også i Asia, men Kina og Thailand skiller seg ut med vekst også i denne perioden. Spesielt sterk er veksten i Thailand der eksporten i første halvår økte med 69 prosent. Fjerning av koronarestriksjoner og dermed økt restaurantkonsum er en viktig forklaring på veksten, sier Jan Eirik Johnsen.
