I første halvår ble det eksportert sjømat for 70 milliarder norske kroner, tilsvarende en vekst på 31 prosent. Dermed har vi allerede passert den totale eksportverdien i 2015. Fortsetter den samme relative veksten vil eksporten passere 150 milliarder norske kroner i år.
Makro
I juni hevet Norges Bank styringsrenta med et halvt prosentpoeng. Samtidig ble renteprognose oppjustert. Renteprognosen viser ytterligere fire rentehevinger i år og fire neste år. Rentehevingene kommer fordi Norges Bank har som oppgave å sørge for lav og stabil inflasjon som over tid er nær to prosent.
Den europeiske sentralbanken har det samme målet. Lav og stabil inflasjon er viktig for en velfungerende økonomi, fordi høy prisstigning ofte er ensbetydende med store svingninger, som gjør det vanskeligere å planlegge og ta økonomiske beslutninger både for bedrifter og enkeltpersoner.
Sjømatsektoren fortsetter å profitere på en svak krone. Euroen er den viktigste valutaen for norsk sjømat. Fra mai til juni styrket euroen seg med to prosent mot krona. Det har en positiv effekt på råvareprisene og styrker konkurransekraften til fiskeindustrien, alt annet likt.
I juni var krona også svakere mot euro enn i juni i fjor. Amerikanske dollar har styrket seg hele 16 prosent mot krona det siste året. En sterk dollar vil kunne påvirke både etterspørselen i USA og varestrømmen til norsk sjømat.
Laks
Hittil i år står laksen for 71 prosent av eksportverdien, mot 66 prosent på samme tid i fjor. Pris- og volumforventningene gjør at laksen vil bli enda viktigere. Laksen er vår viktigste art. Snittprisen på fersk laks med hode var 97,48 kroner per kilo i juni, en økning på 64 prosent sammenlignet med juni i fjor. I spotmarkedet fortsetter lakseprisen på over 100 kroner per kilo i juni.
Målt i mengde rundt vekt var det en nedgang på hele 13 prosent i eksportert volum, sammenlignet med juni i fjor. Stor etterspørsel og lavere volum forklarer dermed de høye prisene. Før nyttår var det umulig å se at prisene skulle komme så høyt. Dermed er det fristende å sitere det tyske tekno-bandet Scooter og deres «How much is the fish» fra albumet «No Time to Chill» fra 1998.
Hittil i år står laksen for 71 prosent av eksportverdien, mot 66 prosent på samme tid i fjor.På Fishpool er forwardprisene for 2023 nå på 80,25 kroner per kilo. Det forteller at kombinasjonen av lav tilbudsvekst og fortsatt høy etterspørsel sannsynligvis vil gi vedvarende høye priser. Dermed er det fortsatt «sunshine in the air» som Scooter synger om i samme sang når man ser på kontantstrømmen til oppdretterne, selv om kostandene også øker. Til sammenligningen var lakseprisen da «No Time to Chill» ble gitt ut 25 kroner per kilo.
Selv om foredlingsindustrien har tilgang på fersk laks hver eneste dag hele året, går det aller meste av laksen fersk hel ut av landet. Økt fokus på kostnader har imidlertid ført til at filetandelen øker i typiske flyfraktmarkeder. Filetering er også positivt i et miljøperspektiv.
Hvitfisk
Det er ikke bare lakseprisen som øker. Prisutviklingen på torsk har også vært formidabel. Veksten kommer som et resultat av økt etterspørselen i restaurantmarkedet, usikkerhet rundt tilførselen av torsk med russisk opprinnelse, samt forventinger om lavere kvoter neste år. I juni var eksportprisen på fryst torsk 54 kroner per kilo, nesten 60 prosent høyere enn i juni i fjor.
Høye energipriser, samt store prisvariasjoner mellom land og regioner i Europa kan påvirke varestrømmen til norsk torsk. I Portugal er energiprisen mellom 10 og 20 ganger høyere enn på Vestlandet og i Nord-Norge. Dermed er det lite hensiktsmessig å tørke norsk saltfisk til klippfisk i Portugal.
Høye strømpriser i Europa øker dermed konkurranseevnen til norske klippfiskindustri, samtidig som det antyder at det aller meste av saltfisken som eksporteres fra Norge til Portugal vil gå til produksjon av fryste utvannede produkter. Hittil i år har det vært en økning i eksporten av saltfisk fra Norge til Portugal på nærmere 50 prosent.
Pelagisk
Mangel på kyststat-avtaler for flere pelagiske arter er og blir en stor utfordring og forklarer hvorfor flere arter har mistet MSC-godkjenningen. Kyststatene i Nordøst-Atlanteren har heller ikke kommet fram til noen enighet om fordelingen av makrellkvoten.
Den norske kvoten ble fastsatt til 278.000 tonn i juni, en nedgang på 7 prosent fra i fjor. Med bakgrunn i kvoten, overføringer fra i fjor, prisene hittil i år og prisforventningene framover er det all grunn til å tro på rekordhøye fangstinntekter fra makrellfisket i år.
Ekstra gledelig er det at eksporten av fryst makrellfilet aldri har vært høyere enn i årets seks første måneder. Sammenlignet med samme periode i fjor har eksporten økt med 8 prosent i mengde og 14 prosent i verdi. Pelagisk sektor har hatt som mål å øke bearbeidingsgraden før eksport, blant annet for å sikre tilgangen på verdifullt restråstoff.
Over 80 prosent av kvoten for Nordsjøsild er fisket, halvparten av landingene har gått til fiskemel og -olje. Mer problematisk er det at snittstørrelsen på silda har falt betydelig etter Brexit. Dermed fiskes flere individ for samme mengde biomasse. Havforskerne anbefaler en nedgang i sildekvoten i Nordsjøen på 20 prosent neste år.
Skalldyr
I juni var førstehåndsprisen på fryste industrireker 25 kroner per kilo. Fangstvolumet var omtrent identisk med i fjor. Det ble eksportert 690 tonn fryste industrireker til Island med en snittpris på 26,42 norske kroner. Med høyere oljepriser er fangsteffektiviteten avgjørende for lønnsomheten til trålerne som fisker reker. Industrien skulle nok ønske at enda flere fartøy fisket enda mer reker. De siste årene har ikke norske fartøy fisket hele rekekvoten.
Målt i eksportverdi har første halvår vært formidabelt. Laksen blir stadig viktigere og vil trolig bli enda viktigere framover.
