Regjeringen mener at mellom 12.955 og 15.546 kvadratkilometer vil bli satt av til havvind.

– Denne beregningen er det ikke vi som står bak. Tallene fra oss for hvor mye areal som blir beslaglagt for å produsere 30.000 megawatt strøm fra havvind kommer over sommeren, sier seksjonssjef Svein Grotli Skogen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVE ligger innunder Olje- og energidepartementet.

5–6 ganger større

11. mai lanserte regjeringen sin havvindsatsning. Myndighetene vil legge til rette for at det innen 2040 skal kunne produseres 30.000 megawatt strøm fra havvind. Det vil ifølge regjeringen kreves 1500 havvindturbiner får å få dette til.

Regjeringen anslår at arealbehovet vil være 5–6 ganger større enn for det allerede vedtatte havvindområdet Sørlige Nordsjø II. Sørlige Nordsjø II har et areal på 2591 kvadratkilometer. Til sammenligning er arealet i Vestfold fylke 2225 kvadratkilometer.

Et 5–6 ganger større område enn Sørlige Nordsjø II er mellom 12.955 og 15.546 kvadratkilometer.

Et mye mindre anslag

Norsk vindkraftforening, Norwea, har gjort egne beregninger for hvor stort havareal vindmølleparkene vil beslaglegge for å produsere 30.000 megawatt strøm.

Prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwea, Robert Kippe, sier at Norweas beregninger baserer seg på tall fra deres medlemsbedrifter og fra andre havvindutbygginger. I tillegg baserer de seg på tall fra NVE.

Prosjektleder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwea, Robert Kippe Foto: Leif Martin Kirknes LO Media

Kippe sier at for det første mener Norwea at det er behov for 2000 vindturbiner for å produsere 30.000 megawatt strøm. Altså 500 flere enn det regjeringen legger til grunn. Norwea kommer fram til 2000 vindmøler ved at de legger til grunn av hver turbin produserer 15 megawatt.

I arealformelen til Norwea mener de at det er mulig å produsere 7,5 megawatt per kvadratkilometer. Det gir et et totalt sjøarealbeslag på 4000 kvadratkilometer for å produsere 30.000 megawatt strøm.

Arealberegninger

Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag er den som har jobbet mest med havvind i Fiskarlaget. Sandberg håper at Norwea har rett. Han peker på beregninger gjort av Universitetet i Bergen/Bergen Offshore Wind Centre, Norwegian Offshore Wind Cluster, flere vindkraftselskaper og flere politiske partier.

Disse tror det er mulig å produsere 30.000 megawatt havvindstrøm fra et område som er 70 ganger 70 kilometer, altså 4900 kvadratkilometer.

Dette er et areal som ikke avviker mye fra Norweas beregninger på 4000 kvadratkilometer.

Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag. Foto: Kjersti Sandvik

Spør om arealbehov

Sandberg sier at hvis en legger 4900 kvadratkilometer til grunn, vil vindkraftutbyggingen selv i Nordsjøen være uproblematisk for fiskerinæringen fordi det meste av sjøarealet allerede er «brukt opp».

Logikken i det er at de allerede utpekte områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er på til sammen 3600 kvadratkilometer. Da blir det jo ikke behov for å åpne opp for mer enn 1300 kvadratkilometer til, sier han.

18. mai i år sendte Norges Fiskarlag et brev til Stortingets energi- og miljøkomité, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Tittelen på brevet er, «Vindkraft til havs - Ny usikkerhet om arealbehov og sameksistens».

Skaper usikkerhet

I brevet blir regjeringens «nye» arealberegninger problematisert. Regjeringens arealberegninger ble altså presentert på pressekonferansen med tittelen «Kraftfull satsing på havvind» som regjeringen med statsminister Jonas Gahr Stør (Ap) i spissen holdt 11. mai.

Der kom det fram at arealbehovet kan bli 5 – 6 ganger større enn Sørlige Nordsjø II.

I brevet til Fiskarlaget står det blant annet dette:

«Vi kan ikke se det er gitt noen faglig begrunnelse for at arealbehovet nå virker å være flerdoblet. Vi mener det ikke vil være forsvarlig vedta en årlig tildeling på 2-3 GW installert effekt havvind, når en samtidig ikke vet hvor stort areal dette i realiteten vil kreve. Etter vår oppfatning er det også svært uheldig at en på dette avgjørende tidspunktet i prosessen skaper ny stor usikkerhet om reelt arealbehov, og mulighetene for god sameksistens i årene som kommer.»

Sommertilbud: 6 uker for 60,-
Les Fiskeribladet i sommer! Ferske nyheter der du er.

Beregningen

Ingrid Lønrusten Rogstad, kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, skriver i en epost til Fiskeribladet at estimatet om at arealbehovet vil være omtrent 5-6 ganger Sørlig Nordsjø II, er basert på beregninger departementet har utført.

Hun viser til at i forbindelse med inndeling av Sørlige Nordsjø II i mindre utlysningsområder, har Olje- og energidepartementet sett at dette området er stort nok til minst 4500 megawatt, selv om de delene av Sørlige Nordsjø II med gytefelt for tobis utgår.

«Med dette som utgangspunkt vurderer OED at arealer som til sammen er 5-6 ganger større enn Sørlige Nordsjø II vil være tilstrekkelig stort til å bygge ut 30.000 MW, samtidig som det er fleksibilitet til å ha buffersoner mellom ulike vindkraftverk og ta hensyn til miljøinteresser og andre næringsinteresser innenfor områdene. Faktisk utbygd areal med 30.000 MW vil trolig være en del lavere enn estimatet for tildelt areal», opplyser Rogstad i eposten.

Hvis det er slik nå at arealbehovet blir mange ganger større, er det ikke tillitsvekkende for fiskerinæringen. Et arealbehov på 5–6 ganger større enn Sørlige Nordsjø II lå ikke til grunn for regjeringens havvindsatsing før regjeringens presentasjon 11. mai. Fram til da var det 4900 kvadratkilometer som gjaldt, sier Sandberg.

Oppdrag til NVE

Da regjeringen i februar i år presenterte sine planer for å realisere planene for de allerede utpekte havområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, ble det også klart at NVE fikk i oppdrag å identifisere nye områder for havvindparker.

Svein Grotli Skogen i NVE sier at over sommeren vil de ha klart hva som kreves av sjøareal for å produsere 30.000 megawatt.

– Deretter skal vi komme med hva som finnes av tilgjengelig areal i norske havområder. Til slutt vil vi forslå konkrete arealer, sier han.

Skogen har tidligere jobbet i Miljødirektoratet med blant annet landvindmøller. Han sier at det er vanskelig å beregne arealbehov. Det er lett å snuble, fortsetter han.

Store og små turbiner

Den eneste faste verdien NVE må forholde seg til er 30.000 megawatt. Så det handler om å finne areal til å kunne produsere 30.000 megawatt.

Fiskeribladet nevner til ham at Norwea tror det vil være nødvendig med 2000 havvindturbiner for å nå dette målet. Regjeringen anslår 1500.

– Store turbiner krever mer plass. Men hvis du ser på et gitt område, så spiller det nesten ingen rolle om du har store eller små turbiner. Logikken er at du med små turbiner kan ha dem tettere. Så produsert energi per kvadratkilometer blir omtrent det samme med små og store turbiner, sier Skogen.

Han legger imidlertid til at det er kanskje litt mer arealeffektivt å ha store møller.

Føre-var-prinsippet

Informasjonsleder i havfiskeorganisasjonen Fiskebåt, Odd Kristian Dahle, sier at det oppleves som forvirrende hvor stort areal havvindsatsingen til regjeringen vil ta.

Odd Kristian Dahle er informasjonsleder i Fiskebåt. Foto: Fiskebåt

– Noe av det skyldes nok teknologioptimisme. En tror at de framtidige havvindturbinene blir mer effektive og at dermed arealbehovet går ned. Så er det også et spørsmål hva en legger inn i arealet. Er det kun der vindmøllene skal stå, eller er sikkerhetssonene også med.

Dahle peker på at Fiskebåt har en pragmatisk holdning til havvind.

– Vi sier ikke blankt nei. Men vi legger til grunn av føre-var-prinsippet må følges både når det gjelder påvirkning på livet i havet og på selve fiskeriene. Vi vil ikke at det blir gjort noe som er irreversibelt, sier han.