Jeg støtter fult ut Ulf Garstad sin beskrivelse av raudåtetråling. Raudåtetråling oppe i fjæresteinene, er fullstendig rovdrift å gå nederst på næringskjeden å ta morsmelka fra alt skapende liv på yngelstadiet om våren og forsommeren. Bifangst av fiskeyngel på 30 kg på et trål hal på 5 tonn raudåte, hvor mange ti tusen fiskeyngel må til for å få 30 kg bifangst?

Slik jeg ser det, er det fullstendig rovdrift på naturen. Jeg har mistet all troverdighet til Havforskningen. To år med raudåtetåling i fjæresteinene, er nok.

Jeg ble født 3 måneder før andre verdenskrig var slutt.

Jeg husker meget godt det liv av sild og fisk i fjorden på 1950 og 1960 tallet.

Jeg husker også den store kongen som var havforsker i HI i den tiden, som hette Finn Devold. På 1960 tallet kom kraftblokka i notfiske etter sild og sei som en revolusjon og resultatet kom ganske fort i negativ retning. Under storsildfisket på slutten av 1960 tallet på Mørekysten ble det drept ned store mengder sild på grunn av sprengte nøter og båter tippet rundt. Det var en rasering av sildebestanden som i ettertid fikk konsekvenser.

Havforskeren Finn Devold uttalte at havet var utømmelig etter sildedrapene. Det sa han på norsk radio Hva skjedde ikke så lang tid etter kraftblokkas inntog, jo den nordatlantiske sildestammen var i ferd med å bli utryddet. Da først kom det så strenge reguleringer at alle sjarkfiskere og andre måtte søke om å få sette et sildegarn for fiske til agn eller mat.

I dag er silda og sildeyngel stort sett fraværende i fjordene på kysten.

Den silda som det fiskes på i dag, er den som kommer inn på Kvænangen og som utpå vinteren vandrer ute i havet langs kysten til den havner på Nordmøre. Yngelen etter den sildevandringa, er ikke å registrere noe sted. Hvor blir den av?

Det verste som foregår fra innerste fjord til grunnlinja, er oppdrett. Den giftbomba og menneskeskapte laksen som det pøses ut millioner av tonn urenset møkk og lusemidler og kjemikalier av alle slag. Fjordene ligger øde og det finnes ikke liv å se.

Les også