Praksis blir stadig mer aktuelt som et ledd av utdanningen i universitets- og høgskolesektoren. Det finnes en rekke programmer som skal understøtte økt arbeidslivsrelevans i utdanninger og hele UH-sektoren jobber stadig med å utvikle dette feltet.

Dette krever nytenking og vilje til å se seg selv fra et nytt perspektiv.

Christian Chramer, regiondirektør i NHO Troms og Svalbard Foto: Moment Studio
Stein Kristiansen, organisasjonsmedarbeider LO Foto: LO

Prosjektet Samarbeid om praksis i høyere utdanning har utgangspunkt i Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitet og skal utvikle praksis som en del av utdanning i et fag som ikke er profesjonsbasert.

Ulike nedslagsfelt

Til forskjell fra for eksempel lærere og sykepleiere, har studentene som tar en bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges fiskerihøgskole et helt annet nedslagsfelt etter endt utdanning.

Studentene kan jobbe innenfor forskning, forvaltning, produksjon, foredling, videresalg eller for interesseorganisasjoner. Med et slikt spenn sier det seg selv at praksis ikke kan løses likt som det blir gjort i profesjonsfag, som de før nevnte eksempler innen læreryrket, sykepleie eller andre.

Universitetsbedriften

Samtidig er vår erfaring at praksis utenfor profesjonene blir definert bredere. Praksis betyr ikke nødvendigvis utplassering i en virksomhet, men kan også omfattes av for eksempel gjesteforelesere, casebaserte oppgaver for virksomheter eller bedriftsbesøk.

For vårt vedkommende er praksis løst slik at alle studenter som tar sitt femte semester til sammen har tre obligatoriske praksisuker i virksomhet. Praksisbedriftene skriver utlysning som studentene må søke på og universitetet legger til rette for reise, opphold og oppfølging av praksis underveis.

Retning

Slik får studentene også erfaring med å velge og søke jobb, og bedriftene får sammen med veiledere ved universitetet grunnlag for å velge studenter som passer godt til den aktuelle bedriften.

For å kvalitetssikre praksisen har vi etablert noe som vi kaller for Universitetsbedriften. Målet med dette er å gi praksisbedriftene viktig innsikt og kunnskap i hva formålet med praksisen er, hva det er forventet at studentene skal gjøre i praksis og hvordan de i hverdagen kan gi god veiledning og oppfølging av studenter ute i praksis.

Sammen med oss har vi i prosjektet dyktige studenter med erfaring fra praksis til å gi innspill og synspunkter på konseptet, men også engasjerte bedrifter som bidrar til å justere retningen når de opplever at vi blir tekniske eller byråkratiske i tankesettet.

Og her er kjernen i arbeidet vårt. For skal vi lykkes med å gjøre utdanninger mer relevante, er vi avhengige av at de som er en del av praksisen aksepterer premissene. Det gjelder både studenter og bedrifter.

Lykkes vi med dette, får vi mer motiverte studenter, et næringsliv som er tettere koblet på utdanningen, større arbeidslivsrelevans i utdanningen og forhåpentlig vis både bedre studenter og bedrifter.