Makrellfiletering har vært og er et av de store satsningsområdene til pelagisk sektor. Økte transportkostnader og et økt miljøfokus gjør det viktigere å lykkes enn noen gang.
Makrellen er en av de viktigste artene i norsk fiskerinæring. De siste årene har norske fartøy landet makrell for nærmere tre milliarder norske kroner.
I fjor ble det eksportert makrell fra Norge for nærmere seks milliarder norske kroner. Eksportverdien er langt høyere enn førstehåndsverdien fordi utenlandske fartøy også lander mye makrell i Norge.
Filetering vil være avgjørende
Tall fra Norges sjømatråd viser at rundt tre prosent av makrellen blir eksportert som filet. Filetandelen er foreløpig begrenset fordi det er mer krevende å filetere makrell enn sild, blant annet fordi harskning har vært og er en betydelig utfordring.
De siste årene har både forskningsmiljøene og næringsaktørene investert titalls millioner for å utvikle teknologi for å filetere mer makrell.
Hvis pelagisk sektor lykkes med filetering, vil man redusere kostnadene til emballasje, energi og transport og dermed kutte klimagassutslippene betydelig.
Likeledes får man tilgang på verdifullt avskjær til produksjon av fiskemel og -olje. Med økt fileteringsgrad vil man også ta store steg i retning av sirkulærøkonomi. Filetering vil dermed være avgjørende for å nå bærekraftmålene til FN og for å produsere mer mat på en mer klimavennlig måte.
I fjor økte eksporten av makrellfilet med 23 prosent. Totalt ble det eksportert 7.341 tonn makrellfilet. Hittil i år er det en vekst i eksporten av makrellfilet på 10 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det forteller at stadig flere bedrifter investerer stadig større ressurser i å filetere makrellen før eksport, samtidig som markedet vokser.
Økningen i fjor må imidlertid sees i sammenheng med økte landingsvolum og lengre fangstsesong på grunn av utfordringer relatert til soneadgang etter Brexit.
Transport, energi og emballasje
I takt med høyere oljepriser og rekordhøye fraktvolum har transportkostnadene økt. Økningen kommer på toppen av allerede høye transportkostnader som følge av økt varekonsum under koronaen.
En viktig gevinst av makrellfiletering er redusert fraktvolum fordi kun fileten og ikke hele fisken må fraktes til markedet. På samme måte som transportkostnadene vil falle, vil energi- og emballasjekostnadene reduseres når kun halvparten av mengden skal fryses inn og emballeres før eksport.
Sirkulærøkonomi
En annen gevinst av filetering av makrell før eksport er tilgangen på verdifullt restråstoff. Avskjære fra filetering av sild og makrell går i dag til produksjon av fiskemel og fiskeolje, som igjen blir råvarer i fôret til atlantisk oppdrettslaks.
Det høye fettinnholdet i makrellen gir et høyt oljeutbytte. Prisen på fiskeolje har steget betydelig mer enn prisen på fiskemel de siste årene, særlig etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Likeledes fiskes makrellen i en periode av året hvor det ikke er direktefiske etter pelagisk fisk til produksjon av fiskemel og -olje. Avskjære vil derfor kunne skape flere helårlige arbeidsplasser i norsk pelagisk sektor.
Mer mat
For å nå FN sine bærekraftmål må vi produsere mer mat. I framtiden må enda mer av maten komme fra akvakultur, først og fremst fordi akvakultur er miljøvennlig og fordi tilgangen på arealer er betydelig.
Når avskjær blir til ingredienser i fiskefôret, vil vi kunne produsere mer mat med lavere utslipp av klimagasser. Først og fremst fordi avskjær fra makrellfiletering har et lavere klimaavtrykk enn majoriteten av ingrediensene i dagens laksefôr.
Et annet viktig poeng er at avskjære ofte er avfall og ikke en ressurs i flere av dagens videreforedlingsmarked for norsk makrell.
Deglobalisering
Pelagisk sektor har profitert på globaliseringen som har gjort det mulig å transportere fryst fisk over store avstander til lave kostnader. Det har økt etterspørselen etter pelagisk fisk og bidratt til høyere priser i hele verdikjeden.
De siste årene har vi flere eksempler på en reversering av globaliseringen på grunn av handelsbarrierer som har gjort det dyrere eller vanskeligere å drive handel på tvers av landegrensene.
Filetering før eksport vil reduserer avhengigheten av tredjeland som i dag filetere makrellen før konsum. For eksempel blir mye av den norske makrellen som konsumeres i Japan filetert i både Kina, Vietnam og Indonesia.
Økende miljøfokus
Flere industrielle aktører investerer i dag betydelige beløp for å filetere mer makrell. Et økende miljøfokus, kombinert med høyere kostnader til transport, energi og emballasje gjør behovet for og gevinsten av å lykkes betydelig.
Asia, som er det viktigste markedet for norsk makrell, er også et geografisk område i betydelig økonomisk utvikling som i framtiden må bruke mer av ressursene på tjenesteproduksjon. Hele sektoren vil derfor være tjent med at pelagisk konsumindustri lykkes med å filetere makrellen før eksport.
For aktørene som først lykkes med filetering, vil det være betydelige «first mover advantages». På sikt vil en høy fileteringsgrad kunne øke inntektene og redusere kostnadene i verdikjeden med inntil fem kroner per kilo makrell landet.
Det forteller at en tilpasning til sirkulærøkonomi ikke bare er nødvendig, men også lønnsomt.
