Det er nok nå. For fiskeriavhengige samfunn langs kysten er havvind ikke godt nytt.

Elisabeth Anethe Olsen, nestleder Rødt Nordland. Foto: Privat

Årsmøte i Rødt Nordland finner det bemerkelsesverdig at det aldri har blitt gitt gode svar på spørsmål om samfunnsøkonomi og finansieringsmodeller for utbygging av vindkraftverk til havs.

Strømpriskrisen

Det som imidlertid har blitt stadig mer klart, er at det såkalte hybridnettet er en absolutt forutsetning for at investorene skal tjene penger på dette. Hvordan vil hybridnettet påvirke kraftprisene i Norge? Og hvem må betale?

18.03.2022 hadde fylkesrådsleder Tomas Norvoll og fylkesråd for plan og næring Linda Helen Haukland, møte med industriaktører som jobber med havvind på Helgeland. Typisk lykkes rådet å avholde møte der representasjon for fiskeriene ikke er inkludert.

Regjeringens havvindsatsing, med et nei til en hybridkabel og i første omgang gå for en såkalt radikal løsning, er et forsøk på å late som man gjør noe for folk, strøm og kraft.

Men det gjør ingenting med den strømpriskrisen vi står i akkurat nå, utover å utsette en avgjørelse om å bygge nye eksportkabler, som hybridkabler i realiteten er. Spørsmålet om eksport legges heller ikke bort, det skal utredes nærmere av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Statnett.

Totalt fraværende

Om havvindsatsingen anfører Norges Fiskarlag at hensynet til norsk fiskerinæring og havmiljøet er totalt fraværende i den nye satsing på utbygging av vindkraftverk til havs, en oppfatning som deles av Rødt Nordland.

At vindkraftverk til havs skal kunne bygges ut uten statsstøtte er et definisjonsspørsmål. Det er kun direkte statsstøtte fra Enova som vil vises i statsbudsjettet, og som omfattes av handlingsregelen.

Kostnadene som følger av alle de andre formene for støtte vil reelt sett naturligvis også bli finansiert av fellesskapet, men de vil ikke bli synliggjort før om mange år.

Finansieringsmodellen som havvindselskapene legger til grunn, er bl.a. basert på:

  • Direkte statsstøtte fra Enova -Kun til såkalt «flytende havvind»
  • 78 % oljeskatt-støtte -vindkraftanlegg/nett som koples opp mot petroleumsinstallasjoner.
  • Støtte fra NOx-fondet -vindkraftanlegg/nett koblet opp mot petroleumsinstallasjoner.
  • Selskap/konsern med petroleumsvirksomhet og vindkraftverk på norsk sokkel, vil tjene på eksport av overskuddsgass til andre land, som følge av elektrifisering fra havvind. Disse selskapene vil da sannsynligvis også ha redusert behov for kjøp av klimakvoter
  • Utbygging av hybridnett med overføringskabler fra vindkraftanleggene både til norsk fastland og til kontinentet/ Storbritannia, via petroleumsinstallasjoner- som gir rett til oljeskatt-støtte.

Rødts ståsted

Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag står Rødt Nordland fast på at:

  • Sokkelen skal ikke elektrifiseres
  • Det skal ikke bygges hybridkabler.
  • Det skal ikke bygges havvind.
  • Naturmangfoldloven skal gjelde i hele den økonomiske sonen til havs, ikke bare 12 nautiske mil fra land.
  • Det ikke skal forekomme satsinger som forhindrer fiske og fangst eller truer livet i havet.
  • Fiskeplasser skal ha fortrinnsrett, og gyteplasser skal beskyttes.
  • All ny aktivitet som skal planlegges å skje på havet, skal sees i lys av marin verneplan og må ikke gå ut over sårbar og viktig natur til havs eller langs kysten.