En fersk statistikk viser at antall ulykker på sjøen øker. Mens det i 2020 var 13 ulykker, var tallet i fjor 25. 22 av disse hendelsene skjedde på fartøy under 15 meter. Dette viser at det er mot sjarkgruppen det må rettes inn sikkerhetstiltak, noe blant annet fisker Odd Terje Dybos påpeker. Han mener forholdene med gamle enmanns-sjarker er roten til alt vondt.
Ved inngangen til påsken vedtok Stortinget en nullvisjon for dødsfall i fiskerinæringen, en god tanke, men som ikke er oppnåelig dersom myndighetene ikke følger opp med rammevilkår som bidrar til sikker og trygg drift. Det er flest ulykker i den minste flåten. Likevel har ikke denne gruppen fått bedret sine rammevilkår. Sjarkromantikken til landets politikere bidrar derfor til det motsatte av trygg drift.
Den erfarne fiskeren Dybos mener at de høye ulykkes- og dødstallene i denne gruppen skyldes politikernes skepsis til samfiske, strukturering og modernisering. – Det beste sikkerhetstiltaket er å gi sjarkflåten rammevilkår til å være to-tre mann om bord og lønnsomhet, mener han og får støtte av Sintef-forsker Ingunn Marie Holmen.
Også hun ser en klar sammenheng mellom rammevilkår og ulykkesstatistikkene. Holmen konkluderer med at reguleringen av fiskeriene har vært helt frakoblet sikkerhetsaspektene ved både organiseringen av næringen og utøvelsen av fisket. Nettopp derfor er det på tide politikerne ser helhetlig når de nå skal følge opp visjonen med tiltak.
Da er rammevilkårene for den minste flåten nøkkelen. Vi er enig. Det nytter nemlig ikke å regulere sjarkgruppen basert på romantikk og historie, og ikke den reelle virkeligheten.
Alle næringer bør ha en nullvisjon rundt dødsfall, akkurat slik det ble innført på norske veier i 2002. I nullvisjonen for veiene våre ble det påpekt at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør slike ulykker en kostnad som vi ikke kan godta.
På lignende måte har Stortinget vedtatt en nullvisjon for næringsvirksomhet på havet. Dette er ikke én dag for tidlig.
