EU-kommisjonen la tirsdag fram den femte sanksjonspakken rettet mot Russland. I pakken inngår et forslag om å innføre forbud mot russiske skip i EU-havner.

Forslaget må vedtas av alle unionens medlemsland. Den norske regjeringen vil nå vurdere forslaget, bekrefter Nærings- og fiskeridepartementet overfor NTB.

– Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, og vi vil gjennomføre også denne sanksjonspakken. Nå vil vi gå gjennom forslagene fra kommisjonen og vurdere om det er behov for tilpasninger når pakken skal innarbeides i norsk rett, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Zelenskyj ba om stenging

I forrige uke ba Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj Stortinget om at Norge må stenge sine havner for russiske skip.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde det klart at dette ikke var aktuelt. Han viste til at Norge og Russland har et omfattende fiskerisamarbeid.

I forslaget fra EU går det fram at det vil være forbud for russiskdrevne skip å gå inn til EU-havner, men at det kan gjøres enkelte unntak for nødvendige varer som landbruks- og matvarer, humanitær bistand og energi.

Får konsekvenser

Fiskeribladet har i en rekke artikler belyst konsekvensene av en stenging av norske havner for russiske fiskebåter. Russiske trålere lander årlig 112.000 tonn fisk i Norge. Mellom 80 og 90 prosent av dette går kun gjennom norske tollagre og registreres verken som importert eller eksportert.

De som rammes av bortfallet av den russiske fisken, er først og fremst fiskeeksportør Ståle Nilsen i Vesterålen.

De som rammes av bortfallet av den russiske fisken, er først og fremst fiskeeksportør Ståle Nilsen i Vesterålen som mener et landingsforbud mot russisk fisk vil være katastrofalt for hans selskap.

– Jeg tør ikke tenke den tanken, og er glad for at fiskeriministeren og regjeringen har gjort en strålende jobb så langt for å unngå en slik løsning, sa han til Fiskeribladet nylig.

I tillegg mister Norges Råfisklag vel syv millioner kroner i salgsavgifter årlig. Ellers har norske fiskeprodusenter tilpasset seg den muligheten av at de russiske landingene kunne bli stoppet.

– Kan være ødeleggende for fiskerisamarbeidet

Talsperson for Russlands største fiskeriselskap, Sergej Sennikov, sa til Fiskeribladet tidligere i mars at dersom Norge stenger havnene for russiske fartøy, vil dette kunne ødelegge for fiskerisamarbeidet vi har med russerne.

– Dette kan også føre til at Russland stenger sine havner for alle norske fartøy. På lang sikt vil det være ødeleggende for fiskerisamarbeidet mellom våre land. I tillegg kan jeg si at dette hovedsakelig vil ramme vanlige folk som jobber i næringa både i Russland og Norge, har Sennikov skrevet i en sms til Fiskeribladet.

Professor og Russland-ekspert Frode Nilssen ved Nord Universitet sa tidligere i mars til Fiskeribladet at dersom EU, Storbritannia og Norge stenger havnene, får ikke russerne levert fisken sin.

– Da må de eventuelt gå over til egen omlasting og få fisken av gårde med fraktefartøy. Så spørs det om det er noen land som vil ta imot russerne. De meste sendes jo til Rotterdam, som er en stor omlastingshavn for fisk, sier Nilssen, som ikke ser for seg at Rotterdam vil ta imot russerne.

Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens institutt har tidligere sagt til Fiskeribladet at en eventuell stenging av norske havner kan være en risikabel vei å gå. Foruten å ramme norske økonomiske interesser, kan et slikt tiltak også sette fiskerisamarbeidet med russerne i fare, ifølge Østhagen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) var i starten av mars helt tydelig på at det ikke var aktuelt for Norge å stenge havnene for russiske fartøy. Samtidig påpekte Skjæran at Norges linje har vært å samarbeide med EU og NATO, og slutte opp om EUs restriktive tiltak mot Russland. Om EU beslutter å stenge sine havner, kan det altså være Norge følger etter.

Verft rammes

Det vil også føre til store konsekvenser for enkelte verft langs kysten at russiske skip nektes adgang til norske havner. Kimek i Kirkenes er den som vil merke det mest. Verftet har allerede blitt rammet hardt av sanksjonene som er vedtatt. Sanksjonene mot å levere teknisk utstyr til russiske selskaper, har stoppet en rekke reparasjoner av russiske trålere.

Disse sanksjonene har også rammet en rekke norske utstyrsleverandører som leverer alt fra skipsdesign til fabrikkanlegg til trålerne. For disse vil bortfallet av leveransene til de russiske nybyggene være et tap, men målt mot årsakene til at sanksjonene er innført, har disse leverandørene uttrykt stor forståelse for at de har blitt iverksatt.

Stort handelsunderskudd

Norge rammes imidlertid mindre av sanksjonen mot Russland, enn omvendt. Ifølge SSB har Norge et kraftig handelsunderskudd med Russland. Importen var nesten seks ganger høyere enn eksporten i fjor. Totalt importerte vi varer til en verdi av 21,8 milliarder kroner fra Russland i 2021, som var en økning på 58,9 prosent fra 2020.

Varer vi har importert mye av er blant annet matvarer, metaller, brenselsstoffer og kjemiske produkter. Vi importerte aluminium for nesten 5 milliarder kroner fra Russland i fjor, mens importen av nye dekk til personbiler beløp seg til i overkant av 1 milliard kroner.

3,7 milliarder i eksport

I fjor eksporterte Norge varer til Russland for i alt 3,7 milliarder kroner. Av dette utgjorde dyrefor nesten én milliard kroner. Andre viktige eksportvarer til Russland er maskiner, transportmidler og fisk. Sistnevnte endte på 195,2 millioner kroner i fjor, og besto hovedsakelig av smolt til oppdrett.

I 2013 utgjorde imidlertid fiskeeksporten til Russland hele 6,5 milliarder kroner, og var med dette det største eksportmarkedet for norsk fisk. Eksporten falt betraktelig etter 2014 da Russland innførte importforbud på en rekke varer, blant annet norsk fisk. Importforbudet kom som følge av sanksjonene innført mot Russland etter annekteringen av Krim.