Tre professorer er samstemte i at det vil være vanskelig for fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran å endre fiskeripolitikken. Dessverre tror vi de har rett. Mye tyder på at Skjæran ikke har det som skal til for at det skal skje endringer.
Det er mye lettere å endre havbrukspolitikken enn fiskeripolitikken, mener professorene. Det kan vi si oss enige i, men det er ikke umulig, noe tidligere fiskeriministre har vist. Det vises til Svein Ludvigsen, som satte i gang den struktureringen av fiskeflåten. Den ble endret av Helga Pedersen og har ridd senere fiskeriministre som en mare. «Alle» har vært enige om at strukturgevinsten skal føres tilbake til flåtegruppene som ble strukturert. Hvordan det skal skje, når forholdene ikke lenger stemmer med den virkeligheten vi står i, er det delte meninger om.
Flere ministre etter Helga Pedersen har forsøkt å finne en løsning på tilbakefallet av kvoter. Alle har feilet. Når virkeligheten forandrer seg, må politikken endres. Løsningene som ble pekt på i 2007, er ikke lenger gangbare i 2022. Fiskeflåten er ikke den samme, beskatningen av fiskeressursene har endret seg, fiskemottak er nedlagt og fiskeindustrien står overfor andre utfordringer enn den gang.
Største endringen i fiskeflåten er at båtene har blitt større og mer effektive. Det fordrer en annen flåteinndeling enn etter lengde og volum. Fisketillatelser gis i form av kvoter. Det bør være den eneste begrensningen som burde gjelde. Sett et kvotetak og la fiskerne bestemme hvilken båt og redskap de vil fiske med. Vil en reder fiske en åttemetrings kvote med en 30 meters båt, må det være opp til rederen å bestemme om det lar seg gjøre.
Videre bør det være opp til de som er satt til forvalte fellesskapets ressurser å bestemme hvem som skal tildeles kvoter. Mer av kvotene bør rettes inn mot å skape mest mulig verdier og sysselsetting i kystsamfunnene. Mer bør gå til å stimulere økt bearbeiding i Norge, mindre til å sende fisken til Kina for bearbeiding. Slikt kan endres, dersom det er politisk vilje. Og viljen er der, det har Stortinget signalisert en rekke ganger. Spørsmålet er heller om vi har politikere som evner å gjøre det.
Så langt er det lite som tyder på at Skjæran og hans stab evner å gjøre de endringene som er nødvendige. Svarene til hva som kommer i en ny kvotemelding, er vage og sprikende, i den grad ministeren svarer. Professorene får trolig rett. Alt blir vel ved det gamle.
