I luften har mengden av mange miljøgifter, som PCB (en gruppe syntetiske klorforbindelser journ.anm.) og kvikksølv, gått ned siden 1990-tallet og før det, men nedgangen har flatet ut de siste årene. For de fleste stoffene reflekteres nedgangen også i de artene som overvåkes.

– Men særlig for kvikksølv ser vi ingen endring i dyrene, og for noen arter er det til og med en økning, uttaler havforsker Sylvia Frantzen ved Havforskningsinstituttet på hi.no.

I de fleste tilfeller er det helt trygt å spise sjømaten, ifløge Sylvia Frantzen. Foto: Havforskningsinstituttet

Frantzen er hovedforfatteren bak en fersk rapport fra Overvåkingsgruppen. Rapporten viser status for forurensning i de norske havområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak.

Forskere fra en rekke norske institusjoner har i rapporten oppsummert resultater fra overvåking av forurensning i luft, sedimenter, flere arter av fisk og skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr.

– Miljøgiftene kommer hovedsakelig via luft

Blant annet har forskerne sett på forurensing i luft som Norsk institutt for luftforskning (NILU) måler ved målestasjonene i Ny-Ålesund (Svalbard), Andøya (Nordland) og Birkenes (Agder).

– Mye av miljøgiftene kommer til norske havområder hovedsakelig via luft, sier Frantzen.

Forskerne ser ikke en like entydig nedgang i næringskjeden som i lufttilførslene når det gjelder stoffer som PCB og kvikksølv.

– Miljøgiftene blir værende i næringskjeden selv om tilførselen har gått nedover, sier Frantzen.

Overvåkningsgruppen
  • «Forurensning i de norske havområdene – Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen» blir gitt ut av Overvåkningsgruppen
  • Rapporten er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk polarinstitutt og Norsk institutt for vannforskning,
  • Rapporten er basert på indikatorer publisert på miljostatus.no: 43 forurensningsindikatorer fra luft, sedimenter, flere arter av fisk og skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr og 4 indikatorer for menneskelig påvirkning i havområdene som kan medføre forurensning.
  • I tillegg er annen relevant tilgjengelig kunnskap tatt med for å få en best mulig oversikt over forurensningstilstanden, utvikling og effekter på mattrygghet og miljø.
  • Rapporten blir gitt ut hvert fjerde år
Kilde: Havforskningsinstituttet

– Et uløst mysterium

De siste årene var det noenlunde like konsentrasjoner kvikksølv i luften for alle de tre havområdene. Men i dyrene fant forskerne mest kvikksølv i Nordsjøen og Skagerrak og minst i Barentshavet.

– Vi tror forskjellene skyldes at det i sør er mer tilførsel fra land eller mer gammel forurensing som er blitt værende i miljøet. Eller begge deler, sier havforskeren.

Kadmium er det også mer av i nord, særlig i skalldyr som reker. Havforskerne har tidligere også funnet mer kadmium i krabbe i nord i forhold til i Sør-Norge. Mattilsynet advarer derfor mot å spise krabber fisket fra Saltenfjorden og nordover.

– Men vi finner ikke mer kadmium i luften eller i sedimentene i nord enn i sør. Vi tror det er naturlige årsaker til at det er mer kadmium i krabbene i nord, men dette er et uløst mysterium, sier havforskeren.

Trygg sjømat

I de fleste tilfeller er det helt trygt å spise sjømaten.

– Det er stort sett lave nivåer av miljøgifter under grenseverdiene, sier Frantzen.

I visse områder i Norskehavet har det vært tilfeller av overskridelser i store rovfiskarter. Da har myndighetene gjort tiltak for å hindre at de mest belastede fiskeartene kommer på markedet. Dette skjedde da et område i Ytre Sklinnadjupet ble stengt for kveitefiske på grunn av for høye nivåer av kvikksølv. I tillegg ble det påbudt å kaste ut kveiter større enn to meter (rundt 100 kilo), en bestemmelse som gjelder alle havområder.

Plast og mikroplast

Frantzens vurdering er at det har vært en positiv utvikling når det gjelder tilførsel av de «gamle» miljøgiftene, selv om nedgangen har flatet ut i senere år.

– Men vi kan ikke si så mye om de nye miljøgiftene eller om plast og mikroplast. De har vi ikke god nok overvåkning på foreløpig, men vi arbeider fortløpende med å utvikle overvåkingen til å dekke kunnskapsbehovene, sier havforskeren.