En rekke lag på Holsnøy ved Mangersfjorden utenfor Bergen har reist seg i samlet protest. Husebøkrinsen bygdelag, Holsnøy kystlag, Protestgruppa nei til oppdrettsanlegg i Mangersfjorden, Kårbøneset hyttegrend, Bratshaug hyttefelt protesterer mot at Blom Fiskeoppdrett AS og Lerøy Sjøtroll søker om å etablere seg på Holsnøy-siden av Mangersfjorden.
Alver kommunes lokalpolitikere og enkeltpersoner engasjerer seg også- og lokalavisen Strilen avis er full av innlegg mot oppdrettsnæringens inntog.
Protestgruppa mener det er mangelfull konsekvensutredning.
Oppdrettsnæringen forringer vannforekomstene fra «god» til dårligere tilstand, fortrenger kystfiskeren, hobbyfiskeren, naturopplevelsene. I tillegg opptrer mekanisk støy, lukt og lysforurensning. Oppdrettsnæringen skal ikke få etablere seg i Mangersfjorden, oppdrettsnæringen må reduseres og transformeres til lukkede anlegg.
Påvirkningene fra oppdrettsnæringen på vannforekomstene er sammensatt og består av rømninger, lakselus, skottelus, ulike virustyper, bakterieangrep, utslipp av mikset avfall, kloakkutslipp, medisiner og kjemikalier.
Oppdrett i åpne merder er et klart brudd på vanndirektivets artikkel 1, avfallsdirektivet, forurensningsloven med forskrift- og dyrevelferdsloven med forskrifter. Det geografiske området Nordhordland-Stadt er identifisert som produksjonsområde 4 (P04) i trafikklyssystemet. P04 er klassifisert med farge rød som innebærer mer enn 30 % årlig dødelighet på villaks gir reduksjon, men først to år senere.
Den eneste miljøindikatoren som trafikklyset regulerer, er effekten lakselus har på vill laksefisk. Trafikklyssystemet fungerer som et reaktivt system som ikke endrer kurs før lenge etter at skaden er oppstått.
Det er ingen garanti for at tiltak bedrer situasjonen. Rømninger, ILA, PD, mikset avfall er ikke en regulerende faktor, men bidrar vesentlig til forringelse av vannforekomstene. Norske lakseelver viser til en landsoversikt med trafikklysfarger over lakselus-påvirkningen. Havforskningsinstituttet (HI) sin rapport viser også til svært nedslående resultater, spesielt for Vestlandet. De viser også til at det står virkelig dårlig til med sjøørreten, spesielt på Vestlandet.
Det er så lite villaks igjen i Norge at de får plass i tre oppdrettsmerder. Den genetiske integriteten til villaks og sjøørret er forurenset på grunn av rømming over mange tiår. I 2018 ble det rapportert at 160.000 laks og 3000 svartelistet anadrom regnbueørret hadde rømt. I 2021 ble det meldt om 33 hendelser der 69.801 oppdrettslaks og anadrom svartelistet regnbueørret rømte.
Det må regnes med at det er mange rømninger som ikke er meldt (mørke tall). Sjøørreten er svært utsatt, særlig på Vestlandet. Anadrom svartelistet regnbueørret er en vår gyter og skyver vekk eggene som villaksen la igjen om høsten.
Onsdag 24. november 2021, ble norsk rødliste for utrydningstruede arter oppdatert- og villaksen kom på listen for første gang. Årsakene er mange, men det er et faktum at oppdrettsnæringen påvirker svært negativt, noe som bevises i flere fagrapporter: «Situasjonen for villaksen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge».
Hurdalsplattformen sier at natur og klima skal ramme inn all politikk. Da har Regjeringen en formidabel jobb foran seg. Til samme tid er målsettingen å femdoble oppdrettsnæringen.
Oppdrett må inn i lukkede anlegg, men også lukkede anlegg må ta hensyn til kystfiskeren- og folks opplevelse av urørt natur.
Som forbruker har du alltids et valg!
