Det er lengden på sjøvær som i hovedsak skiller mulighetene i kutt mellom kystfiskeflåten fra havfiskeflåten. Nå skal et nytt FHF-prosjekt laget et kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp på kort og lang sikt. Fiskeflåten står for nesten to prosent av de totale norske utslippene av klimagasser, med 878.000 tonn i 2020 alene.
Grovt scenario
Utlysningen bærer tittelen «Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang sikt (2050)» Den skal kartlegge hva som skal til for å møte klimakravene. Dette skal gi et grovt scenario for tilgang og kapasitet for alternative energikilder, og rammene for et grønt skifte i fiskeflåten frem mot 2030.
Avtalen med EU om å kutte 40 prosent innen 2030 er utgangspunktet i prosjektet. Et avsluttet FHF-prosjekt på et oppdatert klimaveikart ga et nedstemmende bilde av økende utslipp fra fiskeflåten etter 2014. Økningen, som kommer etter reduksjon og påfølgende stabilitet mellom 2000 og 2014, skyldes blant annet at mange bytter ut fartøy med større båter når de bygger nytt. Prosjektet skal se på kompenserende teknologi ved denne typen oppgraderinger.
Større bygg snur nedgang
Det gir behov for større motorkraft, og mer utslipp – til tross for stadig mer utslippsgjerrige motorløsninger. I pressemeldingen sier FHF at denne typen utslipp trolig vil øke hvis det ikke tas grep i påvente av ytterligere utslippskutt og utslippsfrie fremdriftsløsninger.
Der kystflåten er godt egnet for utslippsfri drift, med minimumskrav om 12 timers sjøvær for fartøy med 13 meters lengde, er situasjonen en annen for flåtegruppene med behov for flere timer på havet. En Sintef Ocean-studie viser at hydrogen setter klare begrensninger, både i driftstid og i plass om bord. Ammoniakk vil på den annen side dekke nesten hele energibehovet for sjøvær på inntil 47 timer.
I havfiskeflåten er utsiktene til nullutslipp noe lenger frem i tid, og innblanding av biodrivstoff kan gi en reduksjon på over 38 prosent frem mot 2030. I prosjektet inngår både prisutvikling og tilgjengelighet som viktige faktorer som skal vurderes. Også en modell for utregning av reelt forbruk skal etableres.
