Under lofotfisket er tempoet høyt, arbeidsbelastningen stor og stressnivået øker. Språklige utfordringer er også en faktor da flere utenlandske arbeidere hentes inn til dette fisket, påpeker Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding fredag.
Alle disse faktorene er med på å øke sannsynligheten for arbeidsskader mens vinterfisket står på, sier Anders Amundstad-Balle, rådgiver i seksjon for risikostyring og analyse i Sjøfartsdirektoratet.
Støt- og klemskader
Sjøfartsdirektoratet har sett på registrerte hendelser som forekommer mellom 67. og 69. breddegrad i de vanligste gyteområdene for skreien - det for å se om det er noen typer ulykker som skiller seg ut.
Nærmere to tredjedeler, som tilsvarer 64 prosent av de innrapporterte ulykkene hvor fiskefartøy er involvert, skjer i disse områdene i månedene januar til april, peker Amundstad-Balle på.
På kartet er disse hendelsene lagt inn med blå prikk, mens de grønne prikkene er hendelser som har skjedd resten av året:
Den vanligste personulykken innrapportert til Sjøfartsdirektoratet i nevnte periode og område, er støt-/og klemskader.
– Det er derimot små forskjeller mellom andelen støt-/klemskader her og for fiskefartøy ellers, og vi ser at mange av ulykkene skjer i forbindelse med innhaling av trål/not, eller forberedelser og etterarbeid med bruket, sier Amundstad-Balle.
Direktoratet påpeker at det om bord på fiskefartøyene er det kraftig maskineri i gang og bevegelig utstyr og nett som man kan sette kroppsdeler fast i. I kombinasjon med tidvis mye vær er det fort gjort å bli skadet.
Svært kritisk
Å sette foten fast i bruket kan dessuten være svært kritisk. Dette er noe spesielt enefiskere er utsatt for, ifølge direktoratet, og det finnes en rekke rapporter fra Statens Havarikommisjon som har gransket slike hendelser. For eksempel sjarken «Ramona» (2012), fiskebåten «Alexander» (2016), og «Bremholmen» (2018).
– Sørg derfor for å ha fungerende og enkelt tilgjengelig nødstopp for utstyret om bord, samt tilstrekkelig med rednings- og flyteutstyr, sier Amundstad-Balle.
Fiskeribladet omtalte Stian Wærstads dramatiske opplevelse om bord på «Unstad Junior» i februar. Da nota er på vei ut, oppdager Stian en overknytning på sekken, som han skynder seg frem for å løsne. Notlinet har viklet seg rundt foten hans og han forsvinner over rekka.
Heldigvis gikk det bra med Stian takket være snarrådige kolleger.
Flere grunnstøtinger
Sjøfartsdirektoratets tall viser også at det er større andel grunnstøtinger for fiskefartøy under Lofotfisket, enn ellers i ulykkesregisteret. Mer enn halvparten av de innrapporterte fartøyulykkene er registrert som grunnstøtinger i perioden januar til april, mot 38 prosent når man ikke tar hensyn til tid eller sted.
Det er dog ikke nødvendigvis noe som skiller grunnstøtinger her fra andre grunnstøtinger, foruten antallet hendelser.
– Vi vil uansett oppfordre alle til å gjennomføre en god seilasplanlegging. Gjør gode vurderinger og ta hensyn til lasten om bord, strekningen som skal seiles, vær og vind, flo og fjære, forholdene i havna, og arbeids- og hviletida til mannskapet om bord. Ofte gjør man som man alltid har gjort, uten å ta hensyn til nye forhold. Det fører ofte til ulykker, sier rådgiveren i seksjon for risiko og analyse.
