Kampen om de mindre og mellomstore lakseselskapene tilspisser seg og de siste ukene har de to oppdrettsgigantene Mowi og Salmar kjempet om det rørvikbaserte lakseselskapet NTS. Hvem som til slutt stikker av med laksen, er usikkert, det eneste som er sikkert er at de største blir større og de små, lokaleide selskapene forsvinner. Konsolideringen er ikke nødvendig til det beste for Kyst-Norge.
I 1990 var det rundt 2000 oppdrettsselskap på kysten. I dag er det cirka 100 tilbake, og det stopper ikke med det. I fjor sommer kjøpte Salmar Refsnes laks, i høst overtok lakseselskapet Måsøval bedriften Vartdal gruppen, og de siste ukene har det vært vill budkamp om NTS.
Mens den tidligere brønnbåtrederen på Frøya, Helge Gåsø, har prøvd å få kontroll over selskapet, har de andre aksjonærene invitert både Mowi og Salmar inn i varmen. Dette har resultert i budkrig, og per nå ser det ut som om Gåsøs nabo på Frøya, Gustav Witzøe, trekker det lengste strået.
Trolig er det bare uker til neste oppkjøpsplaner blir kjent, for fremdeles er det mange små og mellomstore familieselskaper på kysten som er «up for grabs». Så lenge den generelle lakseveksten er lav, er oppkjøp kanskje den eneste muligheten til å vokse. Samtidig skal vi være klar på at konsolideringen også vil forrykke maktbalansen i næringen.
Oppdrettsnæringen hadde i sin tid utspring fra fiskeri, og mange steder er det fremdeles et tett bånd mellom de to sektorene. Laksen har skapt mange nye arbeidsplasser på kysten, og er alene årsaken til at det mange steder er «lys i husan». Dette har gitt næringen legitimitet. Dersom eierskapet og hovedkontorene flyttes til Oslo eller Bergen – eller for den del London eller Tokyo, brytes et bånd som har vært viktig for bransjen.
Utviklingen er vanskelig å stoppe, men myndighetene kan ta aktive grep dersom de mener et differensiert eierskap er viktig. Da bør regjeringen revurdere formuesskatten knyttet til verdisettingen av eldre konsesjoner, samt gi de mindre selskapene muligheter når de nye teknologiske konsesjonene lyses ut. Uten aktive politiske grep vil konsolideringstempoet bare akselerere. Det tror vi ikke Norge og kysten er tjent med.
