Død oppdrettsfisk er sløsing av verdifullt spist fôr, et tegn på sykdom eller dårlig fiskevelferd, og tapte verdier.
Organisasjoner, bransjen selv, forskere og forvaltningen har lenge jobbet for å få ned dødeligheten.
Hvordan oppnå løsninger?
Fiskeri- og havministeren sa nylig at fiskehelse eller dødelighet er aktuelt som kriterium i trafikklyssystemet. Det er bra. Det er enkelt å være enig i at dødeligheten må ned – men enda viktigere:
Er dødelighet som indikator en god pådriver for bedre fiskevelferd? Kan operative velferdsindikatorer være et bedre kriterium? Da oppnår vi god fiskevelferd gjennom hele produksjonssyklusen? Konsekvensen: redusert dødelighet.
Vi er klar over at vi har et ansvar, alle oss som jobber med oppdrettsfisk og holder dyr i fangenskap. Forskere for eksempel, finner ofte svar på hva som er galt og finner en løsning.
Og hopper videre til neste prosjekt. Men skal de gode løsningene tas i bruk, må vi gå grundigere til verks sammen med dere i bransjen, og ikke lempe rapporten i fanget og håpe oppdretter tar affære.
Når fisken er død, er det for sent
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges forskningsråd (NFR) har finansiert flere svært viktige forskningsprosjekter som har potensial til å få ned dødeligheten.
I disse prosjektene definerer forskerne objektive og operative velferdsindikatorer som skal gjøre det enklere for oppdretter å fremme god velferd for oppdrettsfisk og rensefisk. Men Veterinærinstituttets årlige Fiskehelserapport viser at dødeligheten i oppdrett fremdeles er for høy.
Er neste naturlige steg å ta i bruk utvalgte operative velferdsindikatorer i trafikklyssystemet?
Velferd i tillegg til lakselus
Dagens trafikklyssystem med sine strenge krav til lusepåslag, setter fiskevelferden under press. Skal en velferdsindikator inn i systemet må det sees i sammenheng med lakselus.
Vi vet at avlusingen i seg selv, spesielt gjentatte mekaniske avlusinger, gir dårlig fiskehelse. Lakselus er en indikator for å beskytte miljøet og fiskevelferd som indikator, kan beskytte oppdrettsfisken.
Ved å ha fiskevelferd som indikator i felles reguleringssystem, vil oppdrettsfisken selv få en enda sterkere stemme i beslutningene – ikke bare lus.
Pålitelige målinger
Det er ingen triviell sak å ta inn flere kriterier i trafikklyssystemet. Det er naturlig nok diskusjon om hvordan oppdrettsnæringen kan få ned dødeligheten. Skal indikatorer for fiskevelferd inkluderes i trafikklyssystemet, trengs det tid før det kan settes i verk.
Vi i Nofima har jobbet i mange år med fiskevelferd – men vi er langt fra i mål. Målet med velferdsindikatorene våre forskere har utviklet, er å kunne måle fiskevelferd enkelt og så tidlig at oppdretter kan ha et godt styringsverktøy i en kompleks hverdag.
Det er komplekst fordi målingene må være pålitelige og robuste på tvers av oppdrettssystem og region. Forhåpentligvis kan økt behov for slike målinger også sette fart på digitaliseringen av havbruksnæringen.
Det viktigste er likevel å skape resultater – nemlig en fisk som trives og vokser godt under de leveforholdene vi har gitt den.
Vi vil nå målet raskere
Så svaret på det første spørsmålet vårt er ja: Dødelighet som indikator kan være pådriver for bedre fiskevelferd.
Men med standardisert registrering av velferdsindikatorer som styringsverktøy for fiskevelferd, vil vi nå målet om lav dødelighet raskere.
Med kunnskap om fiskevelferd i ulike oppdrettssystemer og for hver enkelt art er vi på god vei når vi sammen skal få til en varig nedgang i dødelighet i oppdrett.
