Før pandemien slo til, så mange for seg at 2020 skulle være et «superår for havet» med mange og viktige møter. Slik ble det ikke da, og heller ikke i 2021.
I 2022 ligger det derfor an til at initiativer og prosesser som er satt på vent kommer i gang igjen. Dette dreier seg dels om å videreutvikle globale kjøreregler for hvordan havene skal forvaltes, dels om mer politiske initiativer for å sette dagsorden.
Det rettslige rammeverket
I FN-regi skjer det en løpende videreutvikling av havretten – de globale kjørereglene for bruk og forvaltning av havene. Sentralt nå er gjenopptakelse av arbeidet med en gjennomføringsavtale for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold utenfor 200-milsgrensene.
Dette dreier seg om utvikling av regelverk for blant annet marine genetiske ressurser. En utfordring her er at teknologi og vitenskap har gått videre mens forhandlingene har stått stille.
Et annet tema er gjennomføringen av havrettens regler om yttergrenser for kontinentalsoklene. Kyststaters rettigheter strekker seg også utover 200 nautiske mil der sokkelen går lenger ut.
Krav om slike yttergrenser utenfor 200 nautiske mil vurderes av Kontinentalsokkelkommisjonen. Den har så langt behandlet vel en tredel av de rundt 90 kravene som har kommet til nå, herunder Norges krav i nord i 2009. Mye gjenstår.
En tredje, løpende prosess er knyttet til mineralressurser på dyphavsbunnen, der FNs havbunnsmyndighet (ISA) har ansvar for forvaltningen. Knapphet på viktige mineraler som kobber, kobolt og mangan aktualiserer utvinning. På grunnlag av bestemmelsene i Havrettskonvensjonen utvikler ISA nå regler for hvordan dette skal kunne skje.
I tillegg til dette vedtar FN sin generalforsamling årlige resolusjoner om hav og havrett. Disse uttrykker verdenssamfunnets vilje når det gjelder hele bredden av forvaltningen av havene, med styringssignaler på en rekke områder.
Det forhandles også en resolusjon om oppfølging av FN-avtalen om fiske, med oppfordringer om styrkning av fiskeriforvaltningen.
Levende marine ressurser
Verdens matvareorganisasjon (FAO) sin fiskerikomité er en sentral, global arena for normutvikling for forvaltningen av levende marine ressurser og akvakultur. En hovedsak i 2022 blir at dette er småskalafiskets år. Langt de fleste fiskere i verden er småskalafiskere. De er viktige for matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse.
Det er økt oppmerksomhet omkring marin bevaring. Under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) satte man i 2010 et mål om at 10 prosent av verdenshavene skulle være bevart med marine verneområder eller andre arealbaserte tiltak innen 2020.
Dette er også er reflektert i FNs bærekraftsmål nr. 14 om bærekraft og hav. Man kom ikke helt i mål, og årets partsmøte i CBD vil sette nye mål for 2030. Mye tyder på at ambisjonen da vil heves til 30 prosent bevaring. Dette er ikke rettslig bindende beslutninger, men uttrykker en global ambisjon.
En tredje arena med potensielt viktige beslutninger for fiskeriforvaltningen er Verdens handelsorganisasjon WTO. En viktig driver bak overfiske er blant annet subsidier av drivstoff. I WTO har det vært forhandlet i over 20 år om regler for å begrense adgangen til slike subsidier. 2022 kan være året da man kommer til enighet om dette, dersom man klarer å rydde i spørsmål knyttet til blant annet utviklingslandenes stilling.
Andre initiativer
Det er også et stort og voksende antall av initiativer som ikke direkte handler om regelutvikling eller forvaltning. Our Ocean konferansene er ett eksempel på dette. Her forplikter deltakerne seg til pengebidrag og marint vern.
FNs havkonferanse som ser på gjennomføringen av bærekraftsmål nr. 14 om bærekraftige hav har en liknende tilnærming. Begge disse konferansene arrangeres på nytt i år.
Sett med norske øyne er Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, bestående av statsledere fra sentrale kyststater rundt om i verden, sentralt. Her er det gjennomført et større antall ekspertutredninger og panelet har anbefalt et sett av «transformasjoner» for en bærekraftig havøkonomi.
Det arbeides nå med å fremme helhetlige forvaltningsplaner verden rundt – etter norsk modell – som et grep for å sikre bærekraft.
En fellesnevner for slike initiativer er at de bidrar til å sette dagsorden og skape oppmerksomhet om havene og utfordringene der.
2022 blir neppe noe superår det heller. Det viktige er at det langsiktige og møysommelige arbeidet med å videreutvikle og gjennomføre den rettslig baserte ordenen for verdenshavene går videre.
Tiåret for havforskning startet i 2021 og vil være en viktig bidragsyter til kunnskapsgrunnlaget for arbeidet.
