Søppel fra store deler av verden reker i land på holmer og skjær på kysten av Trøndelag. Det jobber mannskapet på Eider AS, Mausund Feltstasjon på spreng for å bekjempe.
Da Odd Arne Arnesen skjønte at øyene i og omkring Mausund ikke bare var dekket med plast på toppen, men at jordsmonnet helt ned til berget var fullt av plast, bestemte han seg for å prøve å gjøre noe med det.
– Vi var en liten gjeng som dro ut for å rydde i fjæra. Mengdene med søppel som møtte oss var overveldende. Det vi trodde skulle bli en ryddeøkt på en liten ettermiddag, endte opp som tre hele dager, sier Arnesen.
Sju år senere jobber 16 personer fulltid med å rydde marint søppel ved Mausund Feltstasjon i Trøndelag. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond.
Hør Arnesen fortelle om arbeidet Mausund Feltstasjon utfører i denne podkasten:
Søppel fra hele verden
Søpla som reker i land på øyrekka kommer fra store deler av verden. Den havner her på grunn av Golfstrømmen som svinger i en slak bue rett utenfor kysten av Trøndelag.
– Veldig mye av det vi finner i fjæra er søppel fra landene rundt Nordsjøen. Nederland, England, Skottland, men også Spania, Portugal og Nederland, sier Arnesen.
To internasjonale forskningsprosjekt, et kanadisk og et tysk, kartlegger hvordan havstrømmene forflytter søppel. De har sendt ut flytende GPS-sendere i Nordsjøen og på kysten av Canada. De fleste av disse har endt på strender like i nærheten av feltstasjonen.
– De landet like i nærheten av hverandre og inneholder detaljerte data. Før de havner her hos oss, har de vært inne i Skagerak, for deretter å bli dratt med strømmen oppover langs Norgeskysten og skylt i land her hos oss, sier Arnesen.
Meningsfylt arbeid
Plasten reker kontinuerlig i land, men det stopper ikke Arnesen og hans ansatte fra å fortsette arbeidet.
– Vi driver mange ulike prosjekter gjennom feltstasjonen, men hovedaktiviteten vår går i å rydde kystlandskapet for plast og annet marint søppel. Halvparten av avfallet vi rydder, er fiskerirelatert. Vi finner enorme mengder trålposer og tauverk fra fiskeri- og havbruksnæringen, samt mye gammelt husholdningsavfall, sier Arnesen.
Jørgen Hilmarsen, Magnus Riise og Helge Thomassen er tre av kystrenovatørene som er ute og rydder hver eneste dag såfremt været tillater. De saumfarer fjæra manuelt, og gir ikke opp.
– Det kan sikkert oppleves som motløst arbeid, siden det hele tiden fylles på med nytt avfall kort tid etter at vi har rydda, men tvert imot. Det føles godt å være med på å gjøre en forskjell, sier Hilmarsen.
– En annen motivasjon er de mange fine naturopplevelser jobben gir oss. All søpla er helt malplassert i den vakre naturen, og den vil vi bidra til å redde, sier Riise.
Nye metoder må komme på plass
Pågangsmot og entusiasme er likevel ikke nok, manuelt arbeid er for krevende og forsøplingen stopper ikke.
– Vi må få på plass nye metoder for å være mer effektive. Vi snakker om 60 års forurensning som skal ryddes. Mye av plasten har gått i oppløsing, og vi finner mikroplast i jorden helt ned til berggrunnen. Dette er nærmest umulig å rydde for hånd, sier Arnesen.
Arnesen tror løsningen ligger i fremtidige ideer fra den yngre generasjon. Blant annet er det flere mastergradsstudenter fra NTNU som utfører forskningen sin ved feltstasjonen.
– Vi holder også foredrag på videregående skoler og tar imot lærere her for etterutdanning. Jeg vet at de som har vært hos oss blir berørt og påvirket av å se hvordan det ser ut i skjærgården. Ungdommer formes etter ha vært her blir inspirert til å jobbe videre med faget, sier Arnesen.
Nå håper han at noen av disse kloke hodene i fremtiden kommer med ideer til industrialiserte ryddemetoder som gjør arbeidet mer effektiv.
Verdenshavenes fremtidige eksistens
Oppryddingsproblemet er delt. En ting er at det må ryddes i det gammel forsøpling, samtidig må man jobbe med at det ikke tilføres nytt. Arnesen mener holdningsskapende arbeid globalt er det viktigste for å lykkes.
– Det er et faktum at det forurenses veldig mye i dag. Vi ser at den fjæra vi rydda for to år siden, den trenger å ryddes på nytt nå. Sist i går fant vi en emballasjepose med holdbarhetsdatoen til juli 2022. Hadde innholdet fremdeles vært der kunne vi spist det i dag, og det er jo en helt feil utvikling, sier Arnesen.
Froan naturreservat er del av Frøya kommune. Her er alle ferskvann infisert av 60 års plastforsøpling. Det haster å få ryddet opp i dette. Forurensningen er en stor trussel for fugler, dyr og økosystemene i sin helhet.
– Det som er skremmende, er at forsøplingen mennesker har påført verdenshavene har foregått i løpet av kort tid. På bare 60 år har plastproblemet i havet blitt så stort at FN nå snakker om verdenshavenes fremtidige eksistens, sier Arnesen.
Norge har forplikte seg til FNs bærekraftsmål nummer 14 som handler om liv under vann, og hvordan man skal sikre bærekraftig bruk av hav, sjøer og marine ressurser.
– Vi ligger allerede mange år bak å nå disse målene. Skal vi nå disse, må det settes av penger som kan bidra til å løse problemet. Slik det er nå, er statsbudsjettet redusert fra 80–50 millioner som skal fordeles på hele landet. Hadde det ikke vært for at Handelens Miljøfond har vært på banen, hadde det nesten ikke vært fokus på problemet. Det er en dråpe i havet og altfor lite, sier Arnesen.
