Grunnrente er verdier som høstes ut over normal avkastning av våre felles naturressurser for det norske folk som bor og arbeider i et vinterkaldt og langstrakt land. Nå må stortingsflertallet vise hva folkestyre er i praksis.
Vårt ressursfortrinn kan ytterligere forsterkes regionalt for å styrke arbeid og bosetting over hele landet.
Folketallet i fiskerikommuner
I Hurdalsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet-regjeringa står det:
- Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
- Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.
- Legge til rette for videre vekst for a skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for a sikre økt bærekraft.
I dag er situasjonen at folketallet i flertallet av fiskerikommunene faller sterkt – særlig i Nord-Norge, mens fiske- og oppdrettskvotene med grunnrente sentraliseres og konsentreres på stadig færre hender og steder med til dels betydelige negative miljøkonsekvenser av oppdrettet i trange fjorder.
Samtidig importerer Norge skyhøye strømpriser og grunnrente fra utenlandsk strømeksport. Det er en direkte trussel mot energiavhengig næringsutvikling og arbeidsplasser – blant annet for fiskeoppdrett på land og avansert fiskeforedling.
Nye rammer for kraftutveksling
På kort sikt er høstingen og fordeling av grunnrente bundet opp i avtaler og praksis utviklet i samråd med næringene innenfor rammen av EØS-avtalen. På litt lengre sikt krever realisering av regjeringsplattformens intensjoner nye strukturelle fordelingsgrep.
Energipolitikken krever avtaler med EU, mens i fiskeripolitikken står vi friere gjennom tildeling av grunnrente knyttet til kvoter til fiske og tillatt biomasse i oppdrett (MTB).
På denne bakgrunn foreslår vi at Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak innenfor rammen av etablerte lovgivning for å styrke næringsvirksomhet og bosetting med følgende strukturelle tiltak av særlig interesse for kysten.
- Å gå i dialog med EU-kommisjonen og Storbritannia for å etablere nye rammer for kraftutveksling gjennom likestrømskablene som sikrer balanse mellom eksport og import av kraft når fyllingsgraden i norske vannkraftmagasin nærmer seg minimumsnivå. Fastsette maksimumspris på strøm til norske sluttbrukere og prioritere energibruken til reell miljøvennlig næringsutvikling i Norge. Dette vil styrke norsk forsyningssikkerhet og virke prisdempende både for forbrukerne og næringsutvikling. (Foreslått blant annet av Sps Per Olaf Lundteigen )
- Å innføre en bonusordning på inntil 20 prosent i økt biomasse (MTB) for lukkede oppdrettsanlegg innenfor grunnlinja og offshoreanlegg utenfor grunnlinja. Biomassebonusen trekkes av den samlede forsvarlige biomassekvote for oppdrett i den enkelte regionen. Dette vil sikre et mer bærekraftig og konkurransekraftig oppdrettsnæring på lengre sikt.
- Å innføre en bonusordning på inntil 20 prosent i økt kvote til fartøyer og oppdrettsanlegg (MTB) som anvender fangsten til verdiskapende foredling ut over transport og lagring på landanlegg i de regionene de er registrert. Kvotebonusen trekkes fra de samlede kvotene som tildeles fiskeflåten og oppdrett i den enkelte regionen. Dette vil gi flere arbeidsplasser i fiskeforedling gjennom styrkning av verdikjedene mellom oppdrett, fiske og fiskeindustri og kan være et alternativ til reguleringen av trålernes leveringsplikt.
- Å innføre en generell kvotebonus av den regionale totalkvoten til rekruttering av gründerbedrifter som tar i bruk ny verdiskapende og bærekraftig teknologi i fiske og oppdrett
Avindustrialiseringen
Bakgrunnen for forslagene er den truende avindustrialiseringen og folketallsnedgangen særlig på kysten med et ensidig og ressursbasert næringsliv, samtidig som grunnrenta både i vannkraft, oppdrett og fiske er sterkt økende i alle de bedriftene som er tildelt konsesjonsrettigheter til å høste av naturressursene.
Det er denne grunnrenta tilhørende fellesskapet, som kan danne grunnlaget for investeringer i nye arbeidsplasser og bærekraftig næringsvirksomhet. Til denne oppgaven trengs det en brei mobilisering av både etablerte og nye innovative bedrifter som ser nye verdiskapende muligheter i de enkelte regioner.
Tiltakene vil premiere gründere til å investere i en mer bærekraftig og verdiskapende produksjon i hele den lokale verdikjeden i tillegg til ren råvarehøsting. Energiselskapene blir premiert for investeringer i lokal videreforedling på bekostning av strømeksport.
Premiere investeringer
Oppdrettsnæringen vil bli premiert for investeringer i lukkede anlegg på sjø og land og offshore og videre verdiskapende foredling i sine oppdrettsregioner.
- Store deler av kystfiskeflåten vil fortsatt bli premiert for landinger til mottaksanlegg som gir fisken en ekstra verdi.
- Både kyst- og havfiskeflåten som eksporterer uforedlet fersk og frosset fisk, vil bli premiert med ekstra kvoter når de levere fangst for videreforedling på land – for eksempel gjennom langtidslagring levende, saltet eller frosset for foredling i sesongene med lav tilgang på fersk fisk. Dette vil sikre helårige arbeidsplasser uten å forstyrre markedene i de korte fiskesesongene med store fiskelandinger av fersk fisk. De rederiene som fortsatt ønsker å eksportere uforedlet fisk vil tilsvarende få redusert sine kvoter og sin del av grunnrenta.
- Gründerbedrifter vil bli premiert når de utvikler nye høstings- og produksjonsformer som øker verdien naturressursene.
- Disse nye rammene kan innføres over 2–4 år, slik at bedriftene gis en rimelig tid for investeringer og omstilling.
Den norske modellen
Stortinget må nå ta tilbake makta og fremme forslag som kan regulere markedene for å tilbakeføre den økende grunnrenta av våre begrensede naturressurser til nytte for det norske folk i fellesskap og styrket næringsvirksomhet over hele landet.
Dette er kjernen i den norske modellen hvor markedskrefter gis rammer vedtatt av Stortinget – og særlig i forvaltningen av offentlig eiendom.
Vi har beskrevet tre nødvendige tiltak. Endringene i strømmarkedet er bare begynnelsen på det som vil skje på bakgrunn av de fastsatte klimamål for 2030 og 2050. Andre langsiktige tiltak for å realisere Hurdalsplattformens verdisyn kommer i tillegg.
