– Havnasjonen har plass til både vind og fisk

Norge er i dag en av verdens ledende havnasjoner. Våre havområder er mer enn seks ganger større enn fastlandet.

De har gitt oss verdifulle ressurser som vi har forvaltet godt, og gitt grunnlag for både sysselsetting og mat på bordet gjennom generasjoner.

Må sikre sameksistens

Olje og gass har vært viktig for oss i denne sammenhengen, men disse ressursene varer ikke evig. Både Norge og verden har dessuten klimamål som gjør at bruken av fossil energi skal fases ut. Da må både inntektene og energien fra olje og gass erstattes.

Vi trenger mye kraft til det, og vi trenger i tillegg vekst i flere næringer for å erstatte inntektene. Potensialet i våre vind- og fiskeriressurser er store. Begge må forvaltes innenfor bærekraftige rammer, og det er helt avgjørende å sikre sameksistens mellom havvind og fiskeri.

Som med all arealbruk vil også havvind ha en miljøpåvirkning. Det skal ikke minst næringen selv være bevisst på. Det er behov for mer kunnskap om effektene av havvind i norske farvann, og grundige konsekvensutredninger må være en forutsetning for å bygge ut havvindprosjekter.

Her må aktører innen havvind og fiskeri i første omgang danne felles front i kampen for ressurser til fagmiljøene som kan bidra til mer kunnskap om sameksistens.

Påstander om mikroplast

I tillegg er dialog og tillit mellom aktørene viktig for sameksistensen. For å lykkes, må vi forholde oss til fakta og utvise sunn kildekritikk i diskusjonene. I Fiskeribladet den 11. november 2021 påstår Erling Skåtøy at en havvindmølle avgir 1500 kilo mikroplast fra vingene i løpet av sin levetid på 20 år.

Det høres ikke særlig troverdig ut. En vindmølle som mister 1,5 tonn materialet fra vingene, vil neppe fungert særlig godt. Påstanden blir heller ikke dokumentert.

Mulig påstanden er basert på en rapport laget av tre medlemmer i Motvind, og som organisasjonen har publisert i sosiale medier. Der fremmes det liknende tall. I så fall bruker Skåtøy tall som er tilbakevist.

Står ikke til troende

Motvind baserte sin påstand på et arbeid ved et skotsk universitet. Da Teknisk Ukeblad ba en av forskerne bak den skotske studien kommentere påstanden, svarte hun følgende: – Det er ikke mulig å gjøre anslag for hele turbinbladet basert på vår studie.

Men det var nettopp det Motvind-medlemmene gjorde.

I samme artikkel i Teknisk Ukeblad svarer Fremtiden i våre hender at vindturbiner ikke er noen viktig kilde til forurensning fra mikroplast. Jens Kjær Jørgensen ved forskningsinstituttet Sintef, uttaler seg også i saken. Han sier at anslagene fra Motvind-medlemmene ikke står til troende.

Ifølge Vestas avgir dagens vindmøller maksimalt 50 gram per år per blad, et tall som både regjeringen og NVE har referert til. Det blir 3 kilo i løpet av 20 år, og er et helt annet og mye mer realistisk tall enn 1,5 tonn.

Styrke kunnskapsgrunnlaget

Selv om det finnes mye kunnskap om mikroplast, så er vår holdning at det ikke finnes nok. Når Norge nå skal starte eventyret med havvind, så må dette skje i tråd med våre tradisjoner til havs.

Det skal skje skrittvis og kunnskapsbasert for å sikre sameksistens mellom ulike næringsinteresser.

Derfor er Norwea opptatt av at arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget fortsetter, og at dialogen mellom ulike interesser er god.