Men i tillegg handler det også om hvordan de økonomiske resultatene vil bli påvirket av biologisk ytelse, høyere formuesskatt og laksepriser i 2022.

Spesielt noen lokalt eide selskap kan ha grunn til å være bekymret.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger. Foto: Bent-Are Jensen

Lavere driftsmargin

Selskapene i Vestland fylke hadde i snitt vesentlig lavere lønnsomhet enn næringen på landsbasis i 2020, altså siste året vi har regnskap for. Ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse var driftsmarginen i Vestland i gjennomsnitt 4.7 prosent, vesentlig under landsgjennomsnittet på 17.1 prosent.

Kapitalavkastningen målt ved totalrentabilitet var i Vestland fylke 4.6 prosent i snitt, mens den var 10.1 prosent for landet som helhet. I 2020 hadde flere selskaper en negativ driftsmargin eller svært lav positiv driftsmargin.

Dette skyldes delvis at selskapene i Vestland hadde cirka fire kroner høyere produksjonskostnad per kilo enn landet som helhet. Min kollega Bård Misund har diskutert kostnadsutviklingen i norsk havbruk. En driver – dødelighet til oppdrettslaks – er høyere i PO3/PO4 enn i snittet av de andre områdene.

Høyere dødelighet

Dødeligheten for oppdrettslaks var i 2020 19.9 prosent i produksjonsområde (PO) 3, 27.2 prosent i PO4, og 14.8 prosent for hele landet, ifølge Veterinærinstituttet. Dødeligheten til oppdrettslaks har flere og sammensatte årsaker, men kan relateres til blant annet fiskesykdommer og behandlinger for lakselus som svekker laksens helse.

Selskapene i Vestland fylke har også en lavere egenkapitalandel og høyere andel kortsiktig gjeld enn landsgjennomsnittet. For noen lokalt eide selskaper indikerer balansetallene lite robusthet.

I tillegg kommer nå nye satser for formuesskatt og nye satser for verdsetting av havbrukstillatelser som grunnlag for formuesskatten. Dette innebærer i praksis en vesentlig økning av formuesskatten for innenlandske eiere av havbruksselskaper som eier tillatelser ervervet før tusenårsskiftet.

Høyere skatt

I Vestland fylke gjelder dette en betydelig andel av tillatelsene. Avhengig av hvilke forutsetninger man gjør om produktivitet og priser, så kan økningen i formuesskatten variere rundt fire kroner per kilo produsert laks.

Til sammenlikning har Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for Vestlandet i 2020 en gjennomsnitt kost margin på ca. 4 kroner per kilo før slaktekostnad.

Formuesskatten må betales enten man har overskudd eller ei, og grunnlaget blir ikke påvirket av endringer i lønnsomheten. Når lokale eiere skal betale formuesskatten vil det typisk være nødvendig å ta utbytte av overskudd i driften av havbruksselskapet.

Det er grunn til å anta at økningen i formuesskatten i snitt vil gi en vesentlig reduksjon i tilgjengelig egenkapital for nye investeringer for de som blir rammet. Dette handler også om investeringer i teknologer som kan få ned miljøavtrykket, for eksempel semi-lukkede anlegg i sjø.

På toppen av dette kom en ny vurdering i trafikklyssystemet av hvor mye lakselus påvirker dødeligheten til vill laks. I 2021 har lakselusindusert dødelighet for utvandrende vill laksesmolt blitt vurdert som «høy» i de to produksjonsområdene som i stor grad overlapper Vestland fylke, PO3 og PO4.

De andre produksjonsområdene har havnet på «lav» eller «middels» påvirkning på vill laks.

Dersom regjeringen automatisk fulgte kategoriseringen ville det betydd at oppdretterne må redusere sin biomasse av oppdrettslaks (MTB). Styrings- og ekspertgruppen i trafikklyssystemet konkluderer ikke med 100 prosent sikkerhet at lakselusindusert dødelighet er «høy», men sier at for PO3 er det «middels» usikkerhet og for PO4 er det «stor» usikkerhet.

Likevel, i «worst case» scenarioet kan at havbruksselskapene i disse to produksjonsområdene kan få et nedtrekk i maksimal tillatt biomasse (MTB) på 6 prosent i 2022.

Redusert verdiskaping

Jeg har prøvd å estimere mulige effekter av nedtrekk på verdiskaping i verdikjeden for havbruk fra fôr- og settefiskproduksjon via matfisk til slakteri og eksport, inkludert ringvirkninger til andre sektorer. Analysen omfatter også nedtrekket på 6 prosent i PO4 i 2020.

Forutsetninger om verdiskaping bygger delvis på tall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse og Sintefs ringvirkningsanalyser, samt forutsetninger om videre prisutvikling. Med mine forutsetninger kan reduksjonen i årlig verdiskaping bli 360 millioner kroner i PO3, 770 millioner kr i PO4, til sammen 1.1 milliarder kroner.

Dette gir også reduserte skatteinntekter fra alle ledd i verdikjeden og ringvirkningsnæringene på minst 300 millioner kroner.

Andre tiltak

Målet med trafikklyssystemet er å holde nede lakselusindusert dødelighet for utvandrende vill laksesmolt. Det er ikke et mål i seg selv å «straffe» samfunnet med en redusert verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter (offentlige tjenester) gjennom et nedtrekk.

Spørsmålet er om vi nå bør se nærmere på andre tiltak som kan opprettholde verdiskaping og arbeidsplasser, og ha tilsvarende eller bedre effekt på lakselusindusert dødelighet enn et 6 prosent nedtrekk av MTB?

Alternativer er:

  1. Gå fra en flat MTB profil gjennom hele året til en todelt MTB profil gjennom året, med enda lavere MTB knyttet til de ukene om våren og sommeren når vill laksesmolt vandrer ut og noe høyere resten av året.
  2. Redusere MTB med 6 prosent i åpne anlegg, men gi mulighet for at disse 6 prosent MTB legges i lukket/semi-lukket anlegg i sjø (eller nedsenket anlegg) som ikke har utslipp av lakselus til omgivelsene.
  3. Relokalisering av MTB i produksjonsområde for å senke smittepresset.

Av disse er alternativ (1) på helt kort sikt det som er klart mest realistisk å gjennomføre. En rapport fra Havforskningsinstituttet indikerer at alternativ (2) og (3) kan være kraftfulle tiltak i forhold til lakselus populasjonen. Lukkede anlegg er en del av den langsiktige løsningen, men her er det utfordringer med teknologiusikkerhet og høye investeringskostnader på kort sikt.

Endring i lokalitetsstrukturen er i dag et institusjonelt mareritt, med tunge prosesser og mange aktører involvert, og er helt urealistisk på kort sikt.

Havbruksselskaper i Vestland står foran et krevende år, og det samme kan sies om myndighetene som skal finne løsninger som ivaretar miljø, verdiskaping og arbeidsplasser. Det er nødvendig å vurdere seriøst alle alternativer når så store verdier står på spill.