Norges fiskerihøgskole har i 50 år levert kandidater til norsk sjømatnæring. Det første kullet med fiskerifagstudenter startet i 1972, ved det nyetablerte Universitetet i Tromsø.
Utfordrende studieprogram
Det spesielle med studietilbudet var kombinasjonen av tverrfaglighet og nær kopling til praksisfeltet. Begge deler har vist seg å være viktige strategiske valg.
Selv om det er utfordrende å bygge sterke studieprogram som kombinere flere faglige disipliner, er det nøkkelen til utvikling av relevant og praksisnær kompetanse.
Med flere hundre uteksaminerte kandidater, har NFH dokumentert at dette lar seg gjøre og at kompetansen er ettertraktet i næringen. Nærhet til praksisfeltet ble de første årene sikret gjennom et krav om 18 måneders praksis fra fiskerinæringen.
Selv om praksis som opptakskrav har falt bort, tilbyr vi nå praksis som del av utdanningsprogrammene.
Fiskerinæringen har endret seg mye i løpet av disse 50 årene. Samlet eksportverdi har økt fra 2,5 milliarder kroner i 1972 til nærmere 120 milliarder i 2021. Fiskerinæringen har gått fra å være en rein fangstbasert næring til å bli dominert av havbruk. I 1972 var fiskerinæringa et subsidiesluk. I dag er den en lønnsom og bærekraftig næring og en viktig inngangsport til et nødvendig grønt skifte i samfunnet.
Økende behov
På samme måte som næringen har endret seg, med et økende behov for mer forskning og kunnskapsbaserte utdanninger, har også Norges fiskerihøgskole endret seg. Fiskerifagstudiet, som i dag går under navnet Fiskeri- og havbruksvitenskap, tar årlig imot 60 studenter.
NFH har også studietilbud i akvamedisin og bioteknologi, slik at NFH har rundt 400 studenter i «produksjon» og snart klare for levering til norsk sjømatnæring.
I jubileumsåret 2022 utlyser vi et nytt erfaringsbasert masterprogram i «Ocean Leadership», som skal utdanne framtidas ledere for havnæringene.
NFH har gjennom forskning og utdanning av kandidater vært viktig for transformasjonen av sjømatnæringen de siste 50 år. Da sykdomsproblemene tiltok i havbruksnæringens tidlige fase, var det forskere ved NFH/UiT som utviklet den første fiskevaksinen.
Senere har vaksinemiljøet ved NFH også bidratt til utvikling av DNA-baserte vaksiner og gitt viktige bidrag til at oppdrettsnæringen nå praktisk talt har eliminert bruken av antibiotika.
Ny forståelse
Det samfunnsfaglige fagområdet ved NFH bidro til en ny forståelse av hvordan lovgivning og næringsorganisering påvirker verdiskapningen. Forskningen la grunnlaget for en helt ny eksportlovgivning i 1990. I kjølvannet av eksportloven, og utviklingen av en mer detaljert handelsstatistikk, ble også det nye Eksportutvalget for fisk, nå Norges sjømatråd, etablert i Tromsø.
NFH var også tidlig ute og bygde opp et kompetansemiljø for bioprospektering. Dette har resultert i banebrytende innovasjoner, bedriftsetableringer og oppbygging av en sterk bioteknologisk klynge; Biotech North.
Dette samarbeidet har også vært avgjørende for utvikling av studieprogrammene i bioteknologi og et utstrakt forskningssamarbeid mellom næringslivet og UiT – Norges arktiske universitet.
Ressursvennlige fiskeredskaper
NFH har hatt stor betydning for utviklingen av mer ressursvennlige fiskeredskaper, hvor særlig forskningen på selektive redskaper og redusert plastforsøpling har vært framtredende.
Dette arbeidet blir videreført i to store Sentre for forskningsdrevet innovasjon i et samarbeid mellom NFH og Sintef.
NFH vil markere 50 år med høyere fiskeriutdanning i form av en serie faglige arrangementer i løpet av året og en jubileumskonferanse i Tromsø 6. oktober.
