MSC for kystfanget torsk kan være tilbake igjen til 2023

– Det burde kunne gå, men det forutsetter jo at de dataene vi da har tillater ny sertifisering, understreker Tor Bjørklund Larsen.

Han er seniorrådgiver i Norges Fiskarlag og den som trekker i trådene når norske fiskerier skal gjennom miljøgodkjenning hos sertifiseringsselskapet Marine Stewardship Council (MSC).

Omdiskutert

I august forsvant godkjenningen for torsk fisket innenfor 12-mila etter at den siste gjenoppbyggingsplanen ikke hadde gitt de ønskede resultater for kysttorsken.

Alle sider ved denne problemstillingen har vært omdiskutert underveis. Fra at en ny gjenoppbyggingsplan ikke var klar tidligere, til at 12-mila skulle være en naturlig grense i et fiske der den miljøgodkjente barentshavtorsken mest miljøeffektivt kan hentes nettopp helt kystnært.

Larsen tar imidlertid utgangspunkt i at saken er blitt som den er blitt, og begrenser seg til å peke på at det enda er noe skjær i sjøen før MSC-stempelet er tilbake på torsk som landes av kystfiskeflåten.

Avgjørende plan

Havforskerne har en viktig rolle på denne seilasen, og bestandsansvarlig for kysttorsken nord for 67-graden, Johanna Fall, er fortsatt travelt opptatt med å få ferdig en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsken.

Den blir avgjørende, ikke bare for en mulig ny MSC-godkjenning, men også for de reguleringene den norske fiskeflåten kan bli underlagt for å bidra til å bygge opp igjen kysttorskbestanden.

Plan til sommeren

– Det er foreløpig ikke noe nytt å melde. Målet er at planen skal evalueres av ICES innen neste års rådgivningsprosess, som vil gi råd om fisket i 2023, sier Fall i en kommentar til status for planarbeidet akkurat nå.

Hos Fiskarlaget konstaterer Larsen at dette er i tråd med de signalene Fall ga på reguleringsmøtet i begynnelsen av november, og at denne framdriftsplanen kan gjøre det mulig å få satt i gang MSC-arbeidet i tide til 2023.

MSC uten betydning?

En erfaring som vil bli gjort i mellomtiden, er hvor stor betydning MSC-godkjenning egentlig har for omsetningen av torsk ute i markedene.

Foreløpige signaler tyder på at miljømerket har mer betydning når det er rikelig med torsk på markedet enn når tilgangen er beskjeden. Det har også gått rykter om at kjøpere har betalt mindre for torsk fisket innenfor 12-mila enn utenfor, på grunn av tvil om salgsmulighetene for det ferdige produktet uten MSC-merke.

Det vil åpenbart også bli forskjeller etter i hvilken tilstand fisken leveres til kundene, som ferskvare i fiskedisken eller i middagspakninger i frysedisken, for eksempel.

Klar til kamp

Signalene fra det nevnte reguleringsmøtet tilsier at det ikke vil bli vesentlige endringer i regulerings- og vernetiltakene for kysttorsken i det kommende året. Men havforskernes gjenoppbyggingsplan imøteses med spenning med tanke på fortsettelsen.

Blant annet har fiskernes organisasjoner for lengst varslet at de er klar til kamp hvis det blir foreslått mer av en «regulerings-medisin» som ikke har hatt ønsket effekt så langt.

Og ikke minst er det understreket at man forventer at andre grupper fiskere kommer sterkere i søkelyset enn de har vært til nå.

DNA-testing i Lofoten?

Egne kysttorskreguleringer allerede i vinter kan heller ikke utelukkes helt. Havforskerne varsler at ordningen med DNA-testing og «direkte-regulering» som ikke kom i gang sist vinter, etter planen skal trappes opp i vinter. Men hvor og hvordan dette skal skje, er ikke avklart ennå.

Malen for opplegget er prøvetakingen i Henningsværboksen foran hver lofotsesong. Hva skjer så hvis det heller ikke i 2022 kommer skrei til innersida av Lofoten, men kysttorsk på jakt etter sild?