Oppturen vil trolig fortsette til neste krise rammer oss. Når det skjer og hva som utløser den, er imidlertid umulig å forutse.

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea Foto: Nordea

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12 milliarder norske kroner i november, en økning på 28 prosent fra november i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat for 109 milliarder norske kroner.

«Dagen derpå»

Rekorden fra 2019 på 107,3 milliarder kroner er dermed slått. De siste tre månedene har vi hatt en vekst i sjømateksporten på henholdsvis 39, 16 og 28 prosent. Det viser igjen at det kun er kriser i markedet som reduserer etterspørselen. Legger vi til grunn en vekst på 20 prosent i desember, vil eksportverdien i år ende på 120 milliarder norske kroner.

Med fortsatt vekst i produksjonen av laks er det grunn til å tro at årets rekord blir slått allerede neste å. Dermed er det fristende å sitere Bruce Springsteens «Dancing in the dark», fordi eksportrekorden gir grunn til å danse i mørketiden. «Dagen derpå» lurer imidlertid høyere kostnader og omikron-varianten av koronaviruset.

Valuta

Den norske krona svekket seg to prosent mot euro fra oktober til november. Første desember var imidlertid krona hele seks prosent svakere mot euro enn hva tilfellet var første november.

Forklaringen er lavere oljepriser og redusert salg av valuta fordi Norges Bank i midten av november stanset de daglige salgene av valuta på vegne av staten, ut måneden. Det skjedde fordi behovet for overføringer fra Statens Pensjonsfond Utland er redusert på grunn av høyere skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten enn forventet.

En tredje forklaring på valutakursen er den økte usikkerheten i finansmarkedene og «risk off-strategiene» til mange investorer på grunn av omikronvarianten av koronaviruset.

Matvarepriser

Det er ikke bare prisen på sjømat som stiger. I oktober steg verdens matvarepriser til det høyeste nivået siden juli 2011. I oktober kommenterte Gunnhild Stordalen på SoMe at matproduksjon, matsvinn og kosthold var fraværende temaer på klimatoppmøtet i Glasgow. Mat er en viktig del av klimadebatten fordi matvaresystemene står for mellom en fjerdedel og en tredjedel av verdens utslipp av klimagasser.

Analyser av karbonutslipp fra ulike proteinkilder viser at sjømat vil profittere på at klima får mer oppmerksomhet når forbrukerne skal handle mat. Eksempelvis ble Mowi første desember rangert som den mest bærekraftige proteinprodusenten av Collier FAIRR Protein Producers Index.

Laks

Sammenliknet med november i fjor ble det eksportert mer laks til høyere priser. Verdien av lakseeksporten økte med hele 40 prosent i november. Det illustrerer etterspørselsveksten, selv om pandemien fortsatt skaper utfordringer.

Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser at samlet ordinært resultat før skatt blant produsentene av laks og ørret falt med 39 prosent fra 2019 til 2020. Fallet kom primært på grunn av redusert etterspørsel, men også som følge av økte produksjonskostnader.

Hittil i år er det en vekst i lakseeksporten på 14 prosent. Neste år forventer Kontali en produksjonsvekst på 5 prosent. På FishPool ligger forward-prisene for 2022 på 63,25 kroner per kilo.

Neste år vil vi likeledes kunne se de første slaktingene fra de nyeste tilskuddene innen landbasert produksjon av laks i Norge.

Dermed er det grunn til å tro på ytterligere vekst i både produksjonen og eksportverdien av norsk laks.

Tall fra Akvafakta viser at biomassen i sjø kun var to prosent høyere per utgangen av oktober enn på samme tid i fjor, noe som antyder at den voldsomme eksportveksten i år er i ferd med å flate noe ut.

Torsk

I hvitfiskens verden øker landingene av fryst torsk. I Norges Råfisklag ble det omsatt nesten 5 000 tonn fryst torsk over 2,5 kilo i november.

Snittprisen var 44 kroner per kilo. Det er mer stor torsk til høyere priser enn vi har hatt i november de to siste åra.

Omsetningsvolumet antyder at torsken har begynt å samle seg og at fangsteffektiviteten øker. Eksportprisen på fryst torsk var 39 kroner per kilo. Det forteller at mye av torsken som eksporteres er under 2,5 kilo.

Polen var det største enkeltmarkedet for fryst torsk og eksportstatistikken antyder at Øst-Europa får en stadig viktigere rolle som foredlingsmarked for fryst norsk torsk på bekostning av Asia.

Over nyttår vil torskelandingene fra hav- og kystflåten øke. Selv om torskekvoten er 20 prosent lavere neste år, vil endringen i tilførselen bli betydelig mindre, fordi den norskrussiske fiskerikommisjonen åpnet for en kvotefleks på inntil 15 prosent.

I uke 47 sto 21 prosent av den norske torskekvoten igjen i sjøen. Forklaringen er en kombinasjon av strategiske valg i fangstleddet og lavere fangsteffektivitet enn forventet.

Pelagisk fisk

Omsetningen i Norges Sildesalgslag passerte 10 milliarder norske kroner i november. Det er særlig norsk vårgytende sild, makrell og lodde som løfter verdien sammenliknet med i fjor. Norske fartøy har aldri landet makrell for like høye verdier som i år. Før sesongen var det stor spenning knyttet til varestrømmen for norsk makrell på grunn av en rekordhøy kvote, tidlig sesongstart og fordi mange ringnotfartøy rigget seg med trål.

Asia er fortsatt det viktigste markedet for norsk makrell. I november gikk to tredjedel av makrellen målt i verdi til asiatiske land, men som forventet har både Egypt og Nigeria hatt en betydelig vekst i takt med lavere priser. Taiwan var det best betalende markedet med 19,52 kroner per kilo, 13 prosent høyere enn snittet.

Norsk sjømatnæring har allerede satt ny eksportrekord. Etterspørselen har økt i takt med normaliseringen av samfunnet og gradvis åpning av det europeiske restaurantsegmentet. Det forteller oss at verden vil ha mer norsk sjømat. Med befolkningsvekst og fortsatt økonomisk utvikling, vil veksten fortsette, selv om omikron-varianten øker usikkerheten på kort sikt.