Den nye fiskeri- og havministeren Bjørnar Skjæran (Ap) vil ikke gi landets fiskere enerett på havet, og den nye statsråden går så langt som å si at Norge vil bli et fattigere land dersom vi kun skal satse på fiskeri og havbruk og ikke også vindkraft eller mineraler til sjøs. Dermed tyder alt på at fiskerne kan se langt etter ønsket om å få laget en arealplan over havet. Signalene om økt konkurranse er så tydelige at varsellampene bør blinke.

Det var under Fiskeribladets og IntraFishs webinarserie «Sjømatpulsen» Skjæran kom med uttalelsen. Tidligere statsråder har svart svært ulne når det kommer til sameksistensen mellom fiskeri og andre næringer, så slik sett var det oppklarende at ministeren var tydelig i det vanskelige spørsmålet. Det vil imidlertid bety at det blir flere og mer betente arealkonflikter fremover.

Vi også ser at vindkraft på lands og vanns vil bli en viktig energikilde i årene som kommer. Også utvinning av mineraler kan bli viktig. Begge deler vil gi kjærkomne inntekter til statskassen, men vi frykter likevel at fiskerinæringen nok en gang vil bli overkjørt av andre bransjer. Det skjedde i oljealderen i Nordsjøen, og vil skje igjen.

Etter vår mening blir det direkte flåsete av statsråden å påstå at Norge blir fattigere dersom vi kun skal satse på sjømat og fiskeri. Dersom Skjæran ikke vet det, kan vi opplyse at bransjen sysselsetter i dag rundt 90.000 nordmenn, indirekte og direkte. Slik sett holder fisk og sjømat liv i langt større deler av Kyst-Norge enn det vindkraftindustrien gjør – og trolig vil gjøre. Og næringen vil bare øke i betydning i årene fremover.

Fiskernes erfaring fra blant annet Nordsjøen er også så dårlig at vi skjønner godt at de blir redde av det deres nye minister sier. De har i flere ti år blitt overkjørt av oljeinteressene. Dersom utviklingen av vindkraft og mineralutvinning får et lignende preg som utbyggingen på vindfeltet Hywind Tampen hadde, kan vi allerede nå se hvem taperne blir.

Havvindsatsing på Tampen viser at oljeselskapet Equinor ikke hadde lært noe fra oljeutvinningen i Nordsjøen. Andre næringer overkjøres, og unnskyldninger gitt i ettertid bærer preg av et spill for galleriet. Norsk sjømatnæring må derfor mobilisere opinionen langt kraftigere enn det de har erfaring med å gjøre. Hvis ikke blir bransjen nok en gang overkjørt av energiinteressene.