Lørdag 20. oktober 2018 dro fire personer ut fra Gimmestad i Gloppefjorden med den fiskeriregistrerte båten «Arv 2» på 6,35 meter. Fiskeren som eide båten hadde krepseteiner stående i Gloppefjorden og Hyefjorden, og de fire skulle ut for å dra teinene.

Blåste opp

Det hadde blåst opp på sjøen, og de fire trakk derfor bare en teinelenke utenfor Kleppeneset i Hyefjorden, ifølge Havarikommisjonens rapport som ble publisert denne uken. På hjemturen satt alle fire fremme i styrhuset i kabinen. De fikk motsjø da de rundet Kviteneset, og krappe bølger på rundt en meter brøt over baugen og ned i dekksbrønnen. Da de oppdaget at det var vann på dørken i kabinen, gikk de ut på dekk for å få båten til å gå rettere i sjøen, altså lette baugen på båten, forklarer Havarikommisjonen i sin rapport.

Det var da mye vann på dekket, og båten lå tungt i sjøen. De forsøkte å hente nødbluss og redningsvester i styrehuset, men vannet flommet inn døråpningen, og de måtte gi opp.

Fiskeren økte pådraget for å prøve å nå land, men motoren stoppet kort etter. Akterskipet sank lenger ned i sjøen, og båten kantret klokken 18.30.

En omkom

Alle om bord havnet i sjøen, cirka 100 meter fra land. De krappe bølgene og det kalde vannet på cirka 10 grader, gjorde det svært krevende å svømme til land. En person omkom, mens de andre tre kom seg til land. Den omkomne, en 34 år gammel mann, ble funnet etter syv timer på 14 meters dyp, 15-20 meter fra land. Obduksjonsrapporten viste at dødsårsaken trolig var drukning.

Havarikommisjonen mener at vanninntrengning trolig kom av at fartøyet gikk med fremovertrim, og hadde et lite effektivt opplegg for å drenere dekket. Havarikommisjonen viser til at lenseportene bare var to små åpningen i akterspeilet, som i areal bare utgjorde 4 % av minimumskravet til fiskefartøy.

Vannet som fløt inn på dekk trengte videre ned i skroget gjennom utette flush-luker i dekket, og over dørstokken til styrehuset. Den samlede vannmengden i skroget og på dekk førte til at båten mistet oppdrift og stabilitet, skriver kommisjonen i sin rapport.

Oppfyller ikke kravene

Havarikommisjonen slår fast etter sine undersøkelser at båten, som var av typen ARVOR 215 AS ikke oppfyller kravene til fiskefartøy når det gjelder konstruksjon, fribord og stabilitet.

Videre mener kommisjonen at det er sannsynlig at trygghetsnivået som fritidsbåt, dokumentert med CE-merking, var redusert på grunn av utstyrsriggingen til fiskefartøy.

Statens havarikommisjon råder Sjøfartsdirektoratet å intensivere kontrollen med fiskefartøy med største lengde mellom 6 og 8 meter.

Sjarken hadde heller ikke redningsflåte, livbøye eller VHF-radio, noe som er påkrevd for et registrert fiskefartøy. EN VHF-radio ville gjort det mulig å varsle at fartøyet var i nød, og Havarikommisjonen mener at redningsflåte og livbøye kunne reddet liv.

Stor risiko for havari

Havarikommisjonen mener det trolig finnes mange fiskefartøy med største lengde mellom 6-9 meter bygget i 1992 og senere, som ikke oppfyller konstruksjonskravene til fiskefartøy.

– Myndighetenes kontroll avgrenser seg til uvarslede tilsyn av registrerte fiskefartøy, og dette, i kombinasjon med svak barriere mot fiskeriregistrering av nye fartøy i denne kategorien, har ført til at mange fartøy i lengdegruppen opererer med stort risikopotensial for havari, skriver Havarikommisjonen.

Havarikommisjonen påpeker at Sjøfartsdirektoratet forbedret malen for byggebekreftelse av fiskeriregistrerte fartøy i mai i år, men attesten kontrolleres ikke av myndighetene. Kommisjonen mener at dette bør på plass, og retter en sikkerhetstilrådning til Sjøfartsdirektoratet om dette.

Havarikommisjonen mener også at Sjøfartsdirektoratet bør intensivere kontrollen med fartøy i den aktuelle lengdegruppen som allerede er fiskeriregistrerte for å sikre at fartøyene enten blir oppgraderte i samsvar med konstruksjonskravene, eller ikke lenger blir brukt til yrkesfiske. Havarikommisjonen fremmer en sikkerhetstilrådning til Sjøfartsdirektoratet også om dette.