Monsen er leder for Fiskeridirektoratets kontrollseksjon, og følger godt med på det som skjer på havet. Det inkluderer ofte store mengder død eller døende fisk, dumpet fra fiskebåter.
– Dumping er vel mer det populære begrepet på det som vi betegner som ulovlig utkast eller brudd på ilandføringsplikten, men det handler jo om at død eller døende fisk slippes tilbake i sjøen, sier Monsen i denne podkasten:
– All fangst av fisk skal føres til land, og det vil si at det egentlig er tilstrekkelig at én enkelt fisk slippes tilbake i sjøen for at det skal defineres som dumping eller ulovlig utkast, sier Monsen.
Verdier råtner opp
I starten av november i år kunne Fiskeridirektoratets sjøtjeneste presentere video av store mengder sild, dumpet i havet utenfor Øygarden kommune i Vestland.
– Vi har ikke har ikke tilstrekkelig informasjon til å konkludere på hvem som har gjort dette, men vi følger det videre opp, sier Monsen.
At det er store verdier som råtner bort, er utvilsomt. Havforskningsinstituttet har forsket på uregistrert fiskedød i fiskeriene, og konkludert med at kvotene kunne vært 10 til 20 prosent høyere hadde fisken fått leve. Med fiskedød menes her utkast, å slippe fisk ut fra noten, eller at noten sprenger. I Nordøst-Atlanteren alene regner man med at sild og makrell for 4 milliarder kroner går tapt hvert år.
Alt skal i land
Det kan være ulike årsaker til utslipp av fisk, men selv turistfiskere er underlagt ilandføringsplikten. I tilfellet utenfor Øygarden dreier det seg om et område brukt til låssetting av makrell. Å finne synderen kan virke håpløst, selv om blant annet sporingsdata kan peke mot enkeltfartøy. I tilfellet utenfor Øygarden er flere fartøy aktuelle.
– Det finnes selvfølgelig eksempler på at man kan gjennomføre en fangstaktivitet på en skånsom måte som gjør at fisk vil overleve når du setter inn med ut igjen, sier Monsen.
Det hører like fullt til unntakene. «Catch and release» i en situasjon der store mengder fisk er blitt trengt sammen, med lite oksygen og mye stress, betyr en relativt sikker død for fisken.
– Det er bare unntaksvis at den fisken som blir kastet på sjøen igjen vil overleve dette.
Gjenoppbygging og reker
Bakgrunnen for det norske utkastforbudet finner vi tilbake i 1983. Betydelige mengder torskeyngel døde årlig i forbindelse med trålfiske etter reker. Mengdene var så store at gjenoppbyggingen av en svak torskebestand var truet.
Ordningen som ble innført for å bøte på dette, banet veien for dagens forbud, og ikke minst for ulike tekniske løsninger, slik som skillerist og maskeviddebestemmelser.
§ 15. Ilandføringsplikt
- All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast av biologisk avfall.
- Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst.
Der utkast for enkeltfiskere kan skyldes utstyrssvikt eller problemer med å håndtere fangst, er det også andre fiskere som systematisk velger bort mindre verdifull fisk til fordel for arter som oppnår bedre priser.
– Det er veldig systematisk utsortering om bord av fisk man ikke ønsker å beholde, og der du ser lange striper av fisk etter båten, sier Monsen.
Ressurskrevende kameraovervåking
I Skottland og Danmark har myndighetene testet ut overvåkingskamera om bord på fiskebåter. I mars ble det kjent at EU vurderte tilsvarende tiltak overfor redere som ikke respekterte spillereglene på sjøen.
Det er ikke aktuelt for norske fiskere, mener Monsen. Og ikke bare på grunn av Datatilsynet.
– Om vi skulle hatt kamera om bord på 6000 norske fiskefartøy, vil det være ekstremt ressurskrevende å følge med på.
Da har lederen for kontrollseksjonen langt mer tro på moderne løsninger med bruk av kunstig intelligens og maskinsyn, som teller og følger biomassen fra fangstøyeblikket til fisken leveres. Også droner er aktuelle, som supplement til Kystvaktens overflyvninger av fiskefeltene.
Hele intervjuet kan du høre i spilleren over. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- Slik skal Pronav sørge for ett system på broen til fiskebåtene
- Høyere kvinneandel i styrene hadde liten effekt for andelen kvinner i bedriftene
- Kvinner i fiskerinæringen – er det plass i rommet?
- Brunvoll jobber med autopilot og cruisekontroll for linefiskerne
- Han lover full redskapskontroll både på land og i sjø
- Fremtidens arbeidsbåter er førerløse, tror Grovfjord-sjefen
