Politikere i nær sagt alle parti går inn for havvind som en fornybar energikilde i kampen for å holde klimaendringene nede på 1.5 grader økning i gjennomsnittlig temperaturøkning.

Etter min mening er dette en totalt feilslått satsingsområde.

Erling Skåtøy, fisker Foto: Gunn Hedberg

En av de største utfordringene vi har i dag er en voksende verdensbefolkning, vi er snart 8 milliarder personer, og befolkningsveksten vil fortsette.

En økende verdensbefolkning må ha mat. Havområdene våre er et matlager av enorme proporsjoner. De allerede foreslåtte områdene for havvind, Utsira Nord og Nordsjø Sør, dekker et område på størrelse med Sør-Rogaland.

Spør bøndene på Jæren om de vil ha vindmøller i åkrene sine. Jeg er ganske overbevist om at svaret ville blitt nei!

Nordsjøen er fiskernes åker. Vi bringer til lands god, sunn og næringsrik mat til Norges og verdens befolkning. Bare fisk i pelagisk sektor (sildesektoren) utgjør 25 millioner middager per dag (middager på 400 gram). Det må være rent hull i hodet å legge hindringer i veien for fiskerne som skal høste i sin blå åker i form av havvindmøller. Særlig når verden trenger mat.

Vindmøller er tikkende miljøbomber, også havvindmøller. Hver vindmølle har tre vinger, disse har en levetid på 20 år før de må skiftes ut.

I løpet av disse 20 årene har hver vinge letnet 500 kilo på grunn av avskalling av plast. Det betyr at 1500 kilo på hver havvindmølle forurenser havet med mikroplast, som blir spist av fisk og ellers forurenser havmiljøet. Dette kan sette eksport av norsk fisk i fare, og gi norsk fisk dårlig rykte.

Min konklusjon er: Tanken på havvindmølleparker er direkte forkastelig. La fiskerne få ha sin blå åker i fred og la de produsere sunn mat til oss alle.