Kyststatene er USA, Australia, Canada, Fiji, Jamaica, Japan, Portugal, Chile, Ghana, Indonesia, Kenya, Mexico, Namibia, Palau og Norge.

Kloden består av mer hav enn land, og landjorden er mer enn utnyttet. Vi må bruke havet for å produsere tilstrekkelig med mat. De store havnasjonene via Havpanelet og FN peker alle på havet som en løsning på globale utfordringer. De internasjonale rådene er klokkeklare: Vi må produsere mer mat fra havet, og det må skje på en bærekraftig måte.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Foto: Pressefoto

Her kunne vi satt punktum eller utropstegn, men når Fiskeribladet gir skribent Morten Strøksnes et stort oppslag om at dette er grønnvasking må det svares opp. For han tar feil. Behovet for å produsere mer mat fra havet er ikke grønnvasking. Det er tvert om helt avgjørende for at vi skal klare å produsere tilstrekkelig med næringsrik mat og for at vi skal kunne kutte klimautslipp.

40% av verdens klimautslipp kommer fra matproduksjon. Vi blir flere og spiser mer. Mat, klima og bærekraft er derfor viktig. Sjømat gir generelt lav klimapåvirkning. Lavest er silda, men torsk, hyse og laks ligger ikke langt bak. Kyllingen ligger på samme nivå som flere av disse, men bare det å redusere konsumet av rødt kjøtt gir store, og positive utslag. Disse tallene burde fått Strøksnes til å tale varmt for fisken, men han velger heller å lage et surt innlegg om hva Havpanelet er, og gir inntrykk av at dette er et tvilsomt organ.

Morten Strøksnes har rett i at Havpanelet ikke er et FN-organ. Det har heller ikke gitt seg ut for å være det. Havpanelet er et internasjonalt initiativ for å samle de store havnasjonene. Et viktig og klokt tiltak. Hvorfor han irriteres så sterkt over at noen av de største havnasjonene søker sammen er derfor rett ut forunderlig.

Havpanelet sier at havet er en del av løsningen. Det er her vi kan høste og oppdrette mer klimavennlig mat, og det er her vi kan produsere mer klimavennlig energi. Men vi må jobbe sammen for å sikre en riktig og trygg forvaltning av verdenshavene.

Havpanelet gjør som FNs matvareprogram FAO. Peker tydelig på at vi trenger mer mat fra havet. Vi må forvalte fiskeressursene klokt, og slik sikre et varig og stabilt høyt uttak via fiske. På samme måte må vi produsere mer mat gjennom havbruk, og også der har strenge forvaltningsregimer.

Det er selvsagt svakheter og feil i dagens forvaltning av havressursene. Overfiske, internasjonale fiskerikonflikter har lenge vært fokusert. Vi trenger internasjonale tvisteløsninger når kyststatene ikke klarer å komme til enighet. Det er behov for å finne nye og enda mer klimavennlige ingredienser i fôret til fisk og landdyr. Vi utvikler teknologien og driften rundt havbruket. Det er mye vi skal forbedre, men utgangspunktet er bra.

La oss derfor ikke snakke ned internasjonalt samarbeid slik Morten Strøksnes gjør, men tvert om bruke det til å utvikle en påkrevd havbasert matproduksjon. Dette er godt oppsummert ved Matthias Halward fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, som nylig sa følgende på Brohodekonferansen på Frøya: To feed an ever growing human population, we know that aquaculture needs to continue to grow, and it is on this trajectory.