Dette er et tilsvar til debattinnlegg fra Jan I Andersen i Kyst og Fjord 22.10.21

Det har den siste tiden stormet i fiskerinæringen rundt problemstillingen med behandling av kvinner, og denne gang med hovedfokus på kvinnelige fiskere. Dessverre ikke en storm i et vannglass, men noe som er et reelt problem.

Dette synliggjøres ikke bare av dem som står frem med historiene sine, men i enda større grad av alle motinnlegg i media og kommentarfelt på sosiale media. Det er skremmende å lese hva enkelte både sier og skriver, men også hva som ikke blir sagt og skrevet. At kjente mennesker i næringen går ut og tåkelegger og latterliggjør problemstillingen, beviser bare at problemet er altomfattende.

Når man beskylder enkeltindivider for å ha en agenda og sverte hele næringen, så er det akkurat det som blir gjort med denne typen innlegg og kommentarer, men ikke av dem som står frem med historiene sine.

Jan I Andersen er en av dem som bidrar til dette gjennom sitt innlegg i Kyst og Fjord. Det er skremmende å lese at han karakteriserer det som fremkommer i mediene som «hysteriske uttalelser», for så å lese at han ikke benekter at dem snakker sant. Det er bare trist at sannheten av enkelte blir ansett som hysterisk.

Det som imidlertid er enda verre er at Andersen i sitt innlegg tar på seg både Fiskarlagshatten og hatten til Nordland fylkeskommune som leder for prøvenemda i Fiske og Fangst, og gjennom sitt innlegg forsøker å fornekte det som skjer og tåkelegger problemstillingen. Dette gjør at tilliten til dem som burde anses som tillitspersoner i næringen bare ytterligere svekkes.

Hva får Andersen til å tro at en lærling, kvinne eller mann, vil tiltro seg til ham i en prøvesituasjon med så alvorlige ting som denne saken dreier seg om. Fagprøven vil nok for disse lærlingene bare være den siste nødvendige situasjonen før dem klarer å komme seg bort fra det som er uutholdelig og vondt. Forhåpentligvis klarer disse å få en ny og positiv start et annet sted med en erfaring dem burde fått lov å være foruten.

Det er skremmende å se at også innlegget til Andersen blir delt, hyllet og kommentert på sosiale medier, med hersketeknikker som ikke er verdige hverken dem som deler eller kommenterer.

Det er nå ikke lengre mulig å stikke hodet i sanden og fortie, latterliggjøre og fornekte problemstillingen med trakassering i næringen generelt. Sakene som kommer frem og dem som fronter disse sverter heller ikke næringen, men belyser bare problemet.

Det er næringen selv som sverter seg med måten vi har håndtert disse sakene på, både tidligere og også denne gang, ved at det viser seg at det ikke er samsvar mellom ord og handling hos enkelte.

Så får vi til slutt håpe at hver enkelt av oss i næringen går i seg selv og spør hva vi kan bidra med på dette området, og at hver og en av oss tar opp problemstillingen og diskuterer denne, ikke bare på jobb og blant kolleger, men også hjemme og blant venner.

At Fiskeribladet slutter å trykke «plukkfisk» bidrar kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men blir dette satt nok fokus på så gjør det forhåpentligvis noe med tankene og holdningene til hver enkelt av oss, slik at det blir færre og mindre grove historier i fremtiden.