Når denne kronikken skrives, kjenner vi ikke valgresultatet for årets stortingsvalg. Men miljøbevissthet, sammen med internasjonale tiltak, vil legge sterke føringer på hvordan sjømatnæringen, og andre næringer, kan drive næringsvirksomhet de kommende årene.
Om endringene kommer i form av et forbud mot bruk av fossilt brennstoff innen en gitt dato, eller høye avgifter for å redusere forbruket, er ikke det viktigste. Det viktigste etter min mening, er å være bevisste på at også sjømatnæringen vil møte et stort teknologisk skifte, som vil få konsekvenser for næringen, næringsstrukturen og måten vi kan drive matproduksjon på i de kommende tiårene.
Norges fiskerihøgskole har hatt rekordstor søkning i år. I denne studentmassen ser vi to klare tendenser; det er flere jenter som søker seg til våre studieprogram og studentene er i økende grad opptatt av miljø- og bærekraft.
Det er godt nytt for norsk sjømatnæring, for det betyr at det om noen år vil komme nyutdannede kandidater som har erfaring fra å tenke bærekraft og hvordan vi kan finne de beste miljøvennlige løsningene.
God undervisning er avhengig av god forskning. Det betyr at universitetet må drive grunnforskning som både kan dekke dagsaktuelle utfordringer, som for eksempel vaksineforskning og mattrygghet.
Men vi må også drive forskning som har et mer langsiktig kunnskapsperspektiv. Det siste er ikke alltid like lett å få aksept for – i hvert fall ikke før det viser seg at slik grunnforskning bidrar til kommersielle gjennombrudd eller nye erkjennelser.
Utviklingen av Hitravaksinen har forhåpentligvis bidratt til en mer positiv holdning til grunnforskning i havbruksnæringen. Et annet forskningsområde som vi tror vil bli viktig framover, er vår forskning på arktiske kiselalger og hvordan disse kan dyrkes i industriell skala.
Vi har lyktes med å finne kiselalger som vokser raskt under mørke og kalde forhold. Vi tror at disse kiselalgene, som i tillegg kan «spise» og rense CO2 gass fra industrirøyk, kan bli en verdifull økonomisk ressurs.
Vi er derfor stolte og utrolig glade for at UiT – Norges arktiske universitet, sammen med Sintef, Finnfjord smelteverk og flere andre partnere, nylig ble tildelt over 90 millioner kroner fra ordningen «grønn plattform».
I dette samarbeidsprosjektet skal vi forsøke å finne nye algearter som kan egne seg for dyrking i store tanker. Dernest skal vi finne ut hvordan veksten, og dermed produksjonen av biomasse, kan effektiviseres gjennom å regulere lys, temperatur og andre vekstfaktorer.
Vi veit at denne biomassen inneholder verdifulle komponenter som marine fettsyrer og proteiner. Men vi ønsker også å kartlegge mer i detaljert hvilke andre substanser den kan inneholde.
En av nøklene for kommersiell suksess er om vi lykkes med å skalere opp produksjonen til industriell skala. Slik forskning koster mye penger. Men om det går slik vi håper, vil dette bli et eksempel på hvordan grunnforskning og anvendt forskning kan omsette til innovasjon og grønn omstilling.
Dette vil gi flere nye arbeidsplasser, store mengder bio-ressurser samt miljøgevinster gjennom karbonfangst og reinere fabrikkrøyk.
Min oppfordring til sjømatnæringen er at den går i dialog med norske forskningsmiljø og meisler ut en strategi for kunnskapsproduksjon som bidrar til at sjømatnæringen kan beholde og forsterke sin posisjon som produsenter av bærekraftige produkter.
På den måten kan næringen ta kontroll over den omstillingen som med stor sannsynlighet vil komme. Via Grønn plattform er det satt i gang mange spennende prosjekter som viser hvordan næring og forskningsmiljø kan gå sammen for å skape endring.
