Den nye havbruksstrategien skal stake ut kursen for de neste 10–15 årene og legge til rette for at havbruksnæringen utvikler seg i en mer bærekraftig retning.
Havbruksnæringen er i dag en betydelig næring som skaper lokale arbeidsplasser, gir store ringvirkninger og bidrar med store inntekter til fellesskapet. Næringen har rundt 9.000 sysselsatte.
I tillegg kommer arbeidsplasser i leverandørindustrien og andre tilknyttede aktiviteter. Landets oppdrettskommuner fikk rekordstor belønning for innsatsen i fjor. Gjennom havbruksfondet ble det utbetalt hele 2,25 milliarder kroner til alle landets oppdrettskommuner.
Når næringen samtidig har stor overvekt av lokalt eierskap, herunder små og store familiebedrifter, gir dette et godt utgangspunkt for videreutvikling av lokalsamfunn langs hele kysten.
Nå ønsker regjeringen vekst i denne næringen. Men skal vi få til det, er det flere utfordringer som må løses. Derfor har vi laget en ny havbruksstrategi. Den skal legge føringer for hvordan vi, næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter, sammen skal løse de utfordringene vi står overfor. Og ikke minst hvordan vi skal gripe nye muligheter.
En av de største utfordringene for næringen er lakselus og behandling mot dette utgjør et betydelig velferdsproblem for fisken. Det er fremdeles altfor mange fisk som dør i merdene. Bedre fiskehelse og fiskevelferd er derfor høyt prioritert.
Vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan øke motivasjonsfaktorene for å bedre helsen og velferden til oppdrettsfisken. Vi vil vurdere funksjonskrav knyttet til biosikkerhet, som smittevern, for ulike driftsformer, metoder og teknologier.
Den pågående pandemien har lært oss mye om betydningen av kohorter som smittebegrensende tiltak.
Vi vil optimalisere soneinndeling, som et forebyggende tiltak mot smitte og lusepåslag i sjøen, og gjennomgå rammebetingelsene for akvakultur på land for å styrke smittevern og miljøpåvirkning.
Lakselus og rømt oppdrettslaks er i dag ansett som de største truslene mot villaksen, i tillegg til regulering av vassdrag og andre fysiske inngrep. Vi vil jobbe for å bedre vilkårene for villaksen gjennom bedre teknologi og kontroll.
Oppdrettslaks har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med annen animalsk matproduksjon. Økt sjømatproduksjon og konsum, i tillegg til tiltak for å ytterligere redusere klimautslippene fra denne sektoren, vil befeste akvakultur som en fremtidsrettet matproduksjon med lave klimautslipp.
Av det totale klimagassutslippet fra lakseoppdrett kommer om lag 70 prosent fra fiskefôret. Dette skjer gjennom valg av råvarer, transport og produksjon. Når vi vet at om lag 90 prosent av fôrråvarene er importert, sier det seg selv at vi må tenke nytt om fôrproduksjon – mer produksjon må skje i våre nærområder, og også i Norge.
Derfor støtter vi en rekke prosjekter som undersøker alternative kilder, fra bruk av insektmel til utnyttelse av nye marine arter og produksjon av olje fra mikroalger og annet. Et eksempel er Aquafeed Technology Centre som ble åpnet i forrige uke.
Dette senteret bidrar til å sette Norge på kartet og viser det internasjonale forskningsmiljøet at vi er en sterk pådriver for å drive havbruksnæringa videre i en mer bærekraftig retning.
Skal vi klare å redusere miljøpåvirkningen fra havbruksproduksjon må vi utvikle lønnsomme og velfungerende sirkulære verdikjeder. Vi må utnytte mulighetene som ligger i de marine råvarene fullt ut og få en god gjenbruk av restråstoff og slam.
For å få dette til må vi samarbeide på tvers av etablerte verdikjeder og landegrenser. I dag er det mye råstoff som kun kan benyttes i energigjenvinning eller til å fôre dyr som ikke går inn i matkjeden.
Regjeringen vil legge til rette for å utvikle nye fôrråvarer og å oppdatere kunnskapsstatus og risikoanalyser. I strategi for en grønn, sirkulær økonomi varsler vi også en plan for norske prioriteringer inn i EU sitt regelverksarbeid, nettopp for å få et regelverk som gir oss bedre muligheter til at råstoff fra havet kan utnyttes og utvikles.
En effektiv, samordnet og kunnskapsbasert forvaltning er viktig for å underbygge og styrke en bærekraftig vekst. Vi må utnytte mulighetene digitalisering og deling av data gir.
Forskning og utvikling er grunnleggende for å utvikle de gode, fremtidsrettede løsningene. Og arbeidet med å sikre markedsadgang til andre markeder har alltid høyeste prioritet.
Nå staker vi ut kursen videre slik at vi både får økt vekst i havbruksnæringen og at denne veksten er bærekraftig.
Norsk oppdrettslaks og tilhørende teknologier er best i verden. Med et tett samarbeid mellom næring, akademia og myndigheter ønsker vi å stimulere til videre utvikling av fremtidens sjømatnæring.
