Skatt til irritasjon og debatt

Men hva stemmer og hva er unyansert i debatten som pågår?

Er det bedre å betale selskapsskatt enn formuesskatt, som for eksempel oppdretter Ola Braanaas mener? Til IntraFish sier han at han «helst ser at man fjerner formuesskatten og heller gjør noe med selskapsskatten». Videre sier han at han hadde foretrukket «å kunne bruke disse midlene på investeringer.»

Hva da med det store flertall av gründere, som ikke har så mye egenkapital at de betaler formuesskatt? Braanaas har nok konkurrenter med mindre formue enn ham. Utkonkurrerer han dem da i kraft av sin store egenkapital?

Vi kontakter Jarle Møen, professor ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning, for å høre hans kommentarer. Han er ikke enig i argumentet om at formuesskatten hindrer selskapene å utvikle seg. To av de mest kritiske til formuesskatten, oppdretterne Ola Braanaas og Gustav Witzøe, har hevdet at det er tilfelle. – Hvis det var riktig, ville det per definisjon være umulig å starte med to tomme hender og slå seg opp. Nettopp hva disse to oppdretterne har gjort, sier Møen.

Han mener også at det ville være utfordrende å ha en omfordelende skattepolitikk hvis vi alle er avhengig av at de rike får slippe å betale personskatt fordi de må ha penger til å investere i å skape arbeidsplassene våre.

– Enhver skatt reduserer eiernes egenkapital, men spørsmålet er om bedrifter med eiere som betaler formuesskatt, mister sin vekstevne, sier Møen.

– Gjør de det?

– Det er i utgangspunktet de mest solide bedriftene som utløser formuesskatt for eierne. De entreprenørene som sliter med å finansiere sine prosjekter, er typisk de som har lite egenkapital og derfor ikke kan gi banker og kreditorer tilfredsstillende sikkerhet. Disse entreprenørene betaler vanligvis ikke formuesskatt.

– Hvordan virker formuesskatten?

– Formuesskatt er ikke en bedriftsskatt, men en personskatt. For næringsdrivende vil imidlertid mye av formuen bestå av de verdiene som ligger i bedriftene, og det er til syvende og sist avkastningen på den investerte kapitalen som må finansiere skatten. Derfor har formuesskatten likhetstrekk med selskapsskatten, men man kan tenke på det som en skatt på forventet overskudd. Det er til fordel for de som har bedrifter som går godt og til ulempe for de som har bedrifter som går dårlig. En bedrift som ikke forventes å gi avkastning, har ingen verdi og representerer ingen formue. Svært mange bedrifter har for øvrig null i ligningsverdi og utløser ikke formuesskatt for eierne. Formuesskatten treffer i det alt vesentlige eiere av solide bedrifter med høy egenkapital og god investeringsevne. Skadevirkningene av skatten er derfor overdrevet.

– Hva med å erstatte formuesskatten med høyere selskapsskatt?

– Økt selskapsskatt rammer alle bedriftseiere i skatteposisjon. Dermed forskyves skattebyrden fra de med mye til de med mindre egenkapital. Da rammer man en del bedriftseiere som reelt sett strever med å reise kapital og som er avhengig av tilbakeholdte overskudd for å investere videre i bedriften. Når de store kapitaleierne foreslår økt selskapsskatt i bytte mot mindre formuesskatt, foreslår de i realiteten at de selv skal betale mindre skatt og at andre næringsdrivende skal betale mer. Det burde de være ærlige om.

– Er det kun Norge som har formuesskatt?

– Det er relativt få land som har formuesskatt, men ellers er det de samme skattene som brukes i alle land. Utformingen, satsene og muligheten for skatteunndragelse kan variere. Eksempelvis har Sverige høyere arbeidsgiveravgift enn Norge og Danmark har lavere. Et særtrekk med det norske systemet er at vi er opptatt av å ha en tett kobling mellom skatt på kapital og arbeidsinntekt (selskapsskatt+utbytteskatt=høyeste marginalskatt på arbeid).

Formuesskatten er åpenbart til irritasjon, men forslaget om å erstatte formuesskatt med økt selskapsskatt, vil ikke føre til økt vekst og verdiskaping i Norge, sier Jarle Møen.