Regjeringen har gitt selskapene Nordic Mining og Nussir ASA operasjonell lisens for å utvinne rutil fra Engebøfjellet i Førdefjorden og anlegge kobbergruve ved Repparfjorden i Finnmark.
Begge selskapene har fått tillatelse fra regjeringen om å dumpe millioner av tonn mikset gruveavfall i disse nasjonale laksefjorder i mange år fremover. Ved at den norske stat støtter gruveselskapene i dumping av gruveavfall i norske fjorder, blir gruveselskapene favorisert (begunstiget).
Andre gruveselskaper er tvunget til å følge sirkulærøkonomiens prinsipper ved å etablere kontrollerbare og langt dyrere land-deponi for mikset avfall. La meg vise til et eksempel knyttet til Follo-tunnelen (Bane NOR) der masser skulle dumpes. Det var kun etablering av land-deponi som var aktuelt. Bane NOR måtte betale 50,5 millioner kroner for deponiet.
Her forstår alle at gruveselskapene Nordic Mining og Nussir ASA blir subsidiert (begunstiget) med enorme beløp når de får grønt lys av den norske stat til å dumpe millioner a tonn mikset gruveavfall rett ut i fjorden – uten å betale en krone til samfunnet.
Norges Miljøvernforbund (NMF) mener at statsstøtte kun er ment å kompensere for skader forårsaket av naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser. Forretningsbasert gruvevirksomhet som mottar støtte fra den norske staten til å dumpe gruveavfall i norske fjorder er i strid med artikkel 61.
EØS artikkel 61 (1) Statsstøtte:
«Save as otherwise provided in this Agreement, any aid granted by EC Member States, EFTA States or through State resources in any form whatsoever which distorts or threatens to distort competition by favouring certain undertakings or the production of certain goods shall, in so far as it affects trade between Contracting Parties, be incompatible with the functioning of this Agreement».
«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene».
1. «any aid»- pekuniær hjelp så vel som hjelp i naturalia, – havbunn utenfor marbakke som eies av staten. NUSSIR får rett til havbunn av staten, i gave, gratis.
2. «granted … through State resources in any form whatsoever»: Vær så god her har dere, NUSSIR, en eiendom som dere kan deponere gruveslagg og andre masser på – gratis. Staten tar kostnadene med å håndtere avfallet – gratis.
Vanndirektivet er tydelig på «føre-var-prinsippet», «forurenser-betaler- prinsippet» og at myndighetenes tiltak og/eller tillatelser kan kun resultere i bedret tilstand i vannkvaliteten, og ikke forverrer den.
Intet vedtak i det offentlige kan bidra til å redusere vannkvaliteten fra «god» til «dårlig». Deponeringen av gruveslam i Repparfjorden mellom 1972 og 1978 kan fremdeles spores kjemisk i overflatesedimentene i indre del av Repparfjorden. Det er mer enn 40 år siden utslippet opphørte og den gang ble det dumpet mindre enn en tidel av det som kan deponeres med dagens tillatelse.
I Jøssingfjorden er det mer enn 30 år siden deponeringen av slam fra Titania A/S opphørte, men det er ennå lenge igjen før bunnfaunaen er slik den var før deponeringen begynte. Blant annet lekker det metan ut av sedimentene som et resultat av mikrobiell nedbrytning av kjemikalier som ble tilsatt avgangsmassene den gangen.
Kun et fåtall arter kan leve i slike omgivelser. At disse artene finnes i sedimentene, må ikke tolkes som at miljøtilstanden er god. Det sier seg selv at dispensasjoner ikke kan gis. Vanndirektivet setter strek på den måten at all degradering og forverring som har funnet sted til og med år 2000, gradvis skal opphøre.
Det vil si at tiltak som heretter igangsettes og som direkte eller indirekte influerer på kystvannet skal utelukkende forbedre vannmiljøet. Utslipp som pågår, skal opphøre eller utfases. Arbeid, forhold eller tiltak som forverrer vannmiljøet skal ikke kunne fortsette, langt mindre igangsettes. Dumping av gruveavfall i norske fjorder går utover vannmiljøet, urbefolkningen og kystfiskeren.
Havforskningsinstituttet (HI) er en viktig faginstans og fraråder opprettelse av sjødeponi oppsummert i hovedpunkter:
HI anbefaler ikke deponi:
- I nærheten av viktige gyteområde for fisk, eller viss fjordens evne til å produsere fiskeyngel blir negativt påvirket.
- I eller ved nasjonale laksefjorder eller i verneområde.
- Som inneholder giftige kjemikalier som ikke er miljøtestet, eller viss sjømattryggheten ikke er dokumentert.
- Viss gruveavfallet har for høye verdier av tungmetall.
- Viss spredningen av finfraksjonen blir omfattende, virker negativt i de øvre vannlagene eller det er stor usikkerhet omkring spredningen av finfraksjonen.
Etablering av sjødeponi i Repparfjorden og i Førdefjorden bryter med EØS-avtalen artikkel 61 og vanndirektivet. Tiden er inne for opprydning og ikke mer forurensning.
Regjeringen må stanse planene for etablering av sjødeponi og heller pålegge et lovlig og kontrollerbart deponi på land som følger EUs og Norges forpliktelse til å følge sirkulærøkonomiens prinsipper, nedfelt i en rekke direktiver og konvensjoner.
